What in the World: Onsdag - 6.oktober 2010

Norsk:

For hver dag som går føler vi oss mer og mer hjemme her i Jinka! Vi har alt blitt gode venner med de andre ungdommene her på gjestehuset, med flere koselige kvelder på felleskjøkkenet (vafler, kortspill, oppvask).

Vi har også fått mer kunnskap om noen av de sosiale reglene mellom etiopierne her. Når man håndhilser så skal man vise respekt ved å holde fast i høyre arm, lenger oppe er lik større respekt, langt nede hvis man er gode venner fra før. Man kan også hilse ved å ta i hånden og presse høyre skulder mot høyre skulder litt sånn «gangsta»-style. Hvis man er gode venner kan man klemme kinn mot kinn flere ganger, litt sånn som franskmenn.

Det er veldig viktig å hilse på alle man kjenner her, hvis ikke blir det sett på som en stor fornærmelse. Birgitte som bor her på tomta og som jobber på sykehuset fortalte om en gang hun glemte å hilse – Hun skulle få svar på noen tester som skulle sendes på laboratoriet. Dette hastet, og det handlet kanskje om liv, men han som hun gav testene til ville ikke gå med de til laboratoriet fordi hun hadde glemt å hilse.

Hvis man møter noen når man er ute å går skal man alltid huske å hilse, og hvis man går sammen med andre skal man introdusere disse.

Mat skal spises med høyre hånd, venstre hånd er skitten. Som et tegn på vennskap kan man mate sidemannen, men da må man gjøre det to ganger på rad.

Her i Etiopia har de både egen kalender og tidssystem. I dag den 6.oktober 2010 er det i følge den etiopiske kalenderen 26.januar 2003. Etiopisk nyttår faller på vår 11.september. Månedene her er litt anderledes enn våre. De har 12 måneder på 30 dager pluss en 13. måned på 5 dager. Den etiopiske klokken starter fra null når solen står opp, altså er kl 06.00 kl 00.00 for dem, kl 07.00 for oss kl 01.00 for dem, osv.

Irén har også fått prøve seg som husmor og vasket klærne våre for hånd. Etter dette har vi ordnet en avtale om at vaskehjelpen på gjestehuset også vasker våre klær... Og til gjengjeld lagde Marte bolledeig. Vi har også hatt vår første «ekteskaps-krangel», der vi måtte dempe oss – naboene kunne jo høre det.

I går, onsdag, var vi på fjelltur sammen med Ida, Nikolaj, Torleif og barna. Vi gikk på en topp som heter Gol som er ca. 1950 m.o.h. Det er utrolig fin natur her. Vegetasjonen er tropisk og frodig. Det er trær helt opp til toppen av fjellene. FUN FACTS: Selve Jinka ligger ca. 1400 m.o.h. og Addis ligger høyere enn Galdhøpiggen.

Mandag var vi begge på Jinka Zonal Hospital for første gang og vi fikk være med å observere tre operasjoner. Det var en spesiell opplevelse å komme rett inn i «the surgical theatre». Den første operasjonen var en liten gutt som var blitt bitt i albuen av et esel, og vi så at de satt inn en skrue i albuen. Den andre var en fjerning av en «hydatidecyste» på en lever. Cysten oppstår av en bakterie som overføres gjennom avføring fra hund, sau eller ulv til menneske. Den siste var en gutt som hadde vært i en motorsykkelulykke og kuttet opp hælen sin, så Jerin og Terje fjernet dødt vev og la på bandasje. Terje: «I like it like this, fresh meat, RAW MEAT.» Alle ler på grunn av at det er vanlig å spise rått kjøtt til høytider her.

Fra mandag av har Marte vært på sykehuset hver morgen fra kl. 8 til 13, og skal gjøre det hver uke fra mandag til torsdag. Irén skal kanskje tilbake et par ganger. Hun skal hovedsaklig jobbe på en skole her. Hun skal kanskje også jobbe på et barnehjem, men det er ikke fastsatt. Skolen heter «Addis Ketema School» og er en barneskole for 1.-4. trinn. Vi skal begge være med å undervise rundt 30-45 elever om gangen i engelsk! Vi vet ikke helt hvordan det kommer til å gå, det blir i alle fall en utfordring. Vi kan ikke amharisk og de kan ikke ikke engelsk utenom noen få ord.

I går var Irén på skolen for å observere, eller det var i alle fall det hun trodde hun. Rektor og en lærer hadde tydeligvis planlagt at hun allerede skulle undervise. Læreren gav henne engelskboken og sa «ok, page 9 to 10, ok, you teach!». Hun prøvde å forklare «I am not prepared! This was a surprise for me. I. Am. Not. Prepared.». Da lo han bare og sa «No prepare!». Det endte opp med at hun delvis var med å undervise, men det vanskelig, for læreren skjønte ikke helt det hun foreslo at de kunne gjøre.

Her kan ikke lærerne mer engelsk enn det de skal lære elevene – det vil si «what isse diiis? It isse a PEN! Aaa PEN!». De bruker noe vi har kalt «diktator-system» der læreren roper ut et ord og elevene gjentar uten å forstå betydningen av ordet.

I dag skal vi tilbake til skolen og observere mer, hvis alt går etter planen denne gangen. På fredag skal vi undervise lærerne i engelsk. Vi skal kanskje også ha kurs i datamaskin for lærerne et par ganger mens vi er her. I følge Nikolaj og Magnus, de to guttene fra Danmark, er det å komme presis eller si ifra at man ikke kommer ikke så viktig for etiopiere. Så det blir spennende å se hvordan det blir og hvor mange som møter opp.

Ting er ikke så organisert her i Jinka. Rektoren skrev timeplanen til Irén for hånd mens hun var der i går. I friminuttet satt hun inne på kontoret hans mens han skrev skolens budsjett på noe papir. Noen ganger er det frustrerende og forvirrende, vi må gjøre mye av organiseringen selv. Man kan kanskje forstå det også – de har ikke vært i sånne situasjoner før (der vi kommer og skal være vikarer) og de har ikke like mange midler og forutsetninger. Det er litt merkelig å skulle overta en klasse fra en voksen lærer, og skulle lære en lærer hvordan å lære på en måte. Men i deres øyne: vi er hvite og vi kan engelsk – derfor har vi som 19 åringer uten mer utdannelse enn videregående en slags autoritet på en måte.

PS!

Anne Karin! Vi tenker litt på deg og biologi når vi er her! Noe av det vi har observert er at fugler her som må ha et utrolig respirasjonssystem! De høres ut som maskiner slik de konstant lager lyd! Og lyden varierer ikke, den er alltid i takt og tone. Vi er usikre på hvilke(n) fugl(er) det er.

I går observerte vi også en silkeape høyt oppe i fjellet. I helga skal vi kanskje på «safari» og overnatte ute i telt, så da håper vi på å se flere dyr.

PS nr.2!

Vi kan ikke sende postkort herfra, så alle som vil ha kort: KJIP! Neida, dere får etterhvert!

Og det kommer også litt bilder på bloggen etterhvert! Blogspot er sperret her i Etiopia, så vi får ikke legge ut bilder eller se bloggen vår - bare legge ut tekst.

English:

For each day that passes we feel more and more at home here in Jinka. We have already become good friends with the other teenagers here at the guest house, with conversation and jokes in our shared kitchen almost every night.

We have also aquired more knowledge of the social rules between Ethiopians. When you shake hands you can show respect by grasping your right arm with your left hand– further up is more respectful, furthur down if you´re good friends. You can also greet someone by shaking their hand and pressing your right shoulder against their right shoulder, kind of «gangsta». If you are good friends you can touch cheek to cheek several times, sort of like the French do. It is extremely important to remember to greet everyone you know here, or else you insult them. Birgitte, who lives here on the NLM property and works at the hospital, told us about one time she forgot to greet someone – she asked them to run some urgent lab tests, perhaps a matter of life and death, but the guy simply didn´t do it because he was so insulted.

If you meet someone you´ve met before when you´re out walking you have to greet them, and also introduce whoever you´re walking with. So you get to know a lot of people, haha.

Eat with your right hand, the left is dirty. As a sign of friendship you can feed the person sitting next to you, but then you have to remember to do it twice. Double or nothing!

The Ethiopians have their own calendar and time system. Today, October 6^th of 2010, is according to the Ethiopian calendar January 26^th of 2003. The Ethiopian New Year is September 11^th. The months here are different than ours. There are twelve months with 30 days plus a 13^th month with only five days. The Ethiopian watch begins at zero when the sun rises. Six o´clock am for us is zero o´clock am for them, seven o´clock is one o´clock etc.

Irén has had the opportunity to play the role of a house wife and wash our clothes by hand. But now we have an agreement with a maid at the guest house to wash them for us. Marte also played her part by baking «bolle». We have had our first «married couple»-argument about who had to run to the grocery store, we had to lower our voices – the neighbors could hear.

Yesterday, Wednesday, we went hiking with Ida, Nikolaj, Torleif and the girls. We climbed a mountain called Gol, which is about 1950 meters over the ocean level. The natural surroundings here are incredibly beautiful with tropical and lush vegetation. Trees grow even on the top of the mountains. FUN FACTS: Jinka is about 1400 meters over the ocean level, and Addis Ababa higher above the ocean than Norways tallest mountain.

On Monday we were both at Jinka Zonal Hospital for the first time and were allowed to closely view three surgeries. It was an exciting experience to walk right into «the surgical theatre». The first case was a little boy who had been bitten in the elbow by a donkey, and we watched them insert a screw in his arm to make the bone grow correctly. The second was the removal of a hydatide cyst on a liver. The cyst is made by a bacteria which is transferred through dog, sheep or wolf feces. The cyst is usually filled with large amounts of fluid. The last was a boy who had been in a motorcycle accident and had a huge gash in his heel. Jerin and Terje removed infected and dead meat and wrapped his foot in a bandage. Terje:«I like it like this, fresh meat, RAW MEAT.» Everyone laughs because it is common for Ethiopians to eat raw meat during holidays.

Since Monday Marte has been visiting the hospital every day from 8 am to 1 pm, and will be doing so every week from Monday through Thursday. Irén will be visiting a few more times, but she will mainly be working at an elementary school. She will probably also be working at an orphanage, but it has not been arranged yet. The name of the school is “Addis Ketema School” and consists of grades 1-4. We will both be teaching english to classes of 30-45 students. We are unsure of how this will work out, it´s quite a challenge. We can´t speak Amharic and they barely know any english.

Yesterday Irén was at the school to observe the teachers in action, or so she thought. The principal and a teacher had got the idea that Irén was supposed to teach that same day. The teacher just gave her the English book and said: “ok. Page 9 to 10, ok, you teach!” She tried explaining: “I am not prepared! This was a surprise for me. I. Am. Not. Prepared.” Then he just laughed and said: “No prepare!” She ended up partially participating, but it was difficult since the teacher had trouble understanding pretty much everything she said. The teachers don´t know much more than the students - “what isse diiiis?? It isse a PEN! Aaa PEN!!” They use something we have begun to call “the dictator system”, where the teacher calls out words and short sentences which the students repeat without understanding them.

Today we will be visiting the school again and observing more, hopefully things will work out better this time. On Friday we will attempt to teach the teachers a little bit. We will also maybe be having a computer course for them a couple times. According to Nikolaj and Magnus, the two guys from Denmark, arriving precisely or RSVP-ing is not so important. So it will be interesting to see how it all turns out and how many show up.

Things aren´t too organized. The Principal wrote down a messy list of the English classes for Irén the other day, and while she was there he started scribbling down the schools budget on a few scraps of paper. It can all be quite frustrating and confusing, and we have to do a lot of the organizing ourselves. But it´s understandable – they´re not used to dealing with substitutes and external teachers, so it´s kind of an odd situation for them. It´s a little weird taking the responsibility for a class from an experienced teacher, and to be teaching a teacher how to teach, in a way. But in their eyes we are white people who know how to speak English, and are therefore in a position of teaching authority, though we are 19 and only just finished with high school.