Mandag, 18.oktober

Norsk:

Siden sist har vi hatt en uke med undervisning for 1. og 2. klasse. Vi har lært elevene fargene red, orange, yellow, green, blue og purple (og sangen som følger med).Vi bruker en metode som vi lærte av danskene, som de igjen har lært på språkskole. Den går ut på at vi først sier ordene, og elevene skal bare lytte og peke på det vi sier – med fargene har vi hatt ark i de forskjellige fargene som vi har brukt til å peke på. Etter det skal vi være stille, peke og elevene skal si det rette ordet/den rette fargen. Målet er å få elevene til å tenke mest mulig selv, og ikke bare repetere det vi sier. På den måten husker de forhåpentligvis bedre, og ikke bare i ett sekund etter vi har sagt noe.

Vi har også lært elevene noen kommandoer – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. Vi har lært de noen dyr: goat, lion, snake, elephant, fish, crocodile. Og så har vi kombinert disse kommandoene, ordene og fargene i ulike øvelser. Vi har også lært de «head, shoulders, knees and toes» - sangen, med bevegelser så klart. Neste gang skal vi begynne med følelser – happy, sad, cold osv. Vi skal også øve på dialog og muntlig samtale.
Vi tror og håper elevene synes det er morsomt! Interessen er der i alle fall, selv om også barn i Afrika kan bli lei av skole, hvis dere tar den ;))

Vi underviser mandag, onsdag og fredag, fra klokka halv 1 til 4. Vi har en 15-20 minutts pause (det er ikke så farlig om den blir strekt i begge lengder) sammen med lærerne. Da drar vi til et «bunna bet», eller kaffehus for lærere. Der får vi bunna, kaffe, og et slags syrlig hvetebrød, ambasha. I pausen prøver vi å bli litt kjent med lærerne til tross for språkbarrieren– de begynner å lære navnene våre nå – Irrran og Marrrta.

På torsdag var Irén på barnehjemmet «Hirut's Children Village» for første gang. Der skal hun hver tirsdag og torsdag, og fungere litt som en førskolelærer. Hun som styrer barnehjemmet ville at barna skal tegne og gjøre noe kreativt, og så blir det kombinert med litt engelsk og kortspill, ballspill og lignende. Barna er kjempe ivrige og så snart de lærte navnet hennes så ropte de «Irén Irén Irén!» slik at hun skulle se et balltriks, en tegning eller høre at de kunne et engelsk ord.

Marte har vært på sykehuset og observert mange forskjellige operasjoner i løpet av den siste uken. Blant dem har det vært fødsel, hudtransplantasjon, blokkert urinvei, behandling av skader fra trafikk - og skuddulykker, krokodillebitt, sterilisering, amputasjon. Mange av tilfellene skjer bare ikke i Norge – og heller ikke det at det er mulig å være med å observere såpass innpå.

Vi må innrømme at ellers blir mange timer om dagen tilbrakt på kjøkkenet på gjestehuset. Etter det har blitt mørkt er det ikke mye å gjøre utendørs, utenom å bli spist av mygg kanskje. Kjøkkenet har derfor blitt et samlingspunkt for mat, samtale, kortspill, kake-bakst og spising, drikking av hjemmelaget lomi-saft (limonade) og spising av masse masse masse hopi (pasjonsfrukt, en favoritt akkurat nå).

Hver lørdag er det marked her i Jinka. Da yrer det med folk i byen, folk som selger og som kjøper. Det selges hopi, lomi, bananer, tomater, løk, poteter, gulrøtter. Man må passe på så man ikke kræsjer i en ku eller blir påkjørt av noen på en lett-motorsykkel. Det går an å kjøpe en levende høne om man vil, krydder, bildekk-sko og t-skjorter det står «Obama» eller «this is my t-shirt» på. Sist lørdag blottet Marte pengebeltet for et tradisjonelt sjal i blått og mørkerødt.

I dag, mandag, var vi først begge to på sykehuset, og så dro vi på et marked i Kako sammen med Toril, Ida, Sara og Leah. Vi kjøpte noen fine armbånd i messing fra bannastammefolk. Enkelt og fint synes vi. Stammefolket har flere rundt håndleddet og også rundt overarmen, og «gull»fargen står veldig godt til den mørke huden. Bannastammekvinner kjennetegnes også med «dreads» i en slags bolleklipp, skjørt av kuskinn og smykker laget av skinn, perler og skjell. Mennene går med «miniskjørt». De har «dreads» og kreativt ørepynt, armbånd og hårpynt laget av blant annet hårspenner, fargerike perler og sikkerhetsnåler. I dag så vi også noen med ørepynt laget av mobilkontantkort! 35 Birr var kontantkortene på.

I Etiopia er det ikke noe som heter intimgrense, eller i hvertfall ikke norsk intimgrense. Når vi går på marked får vi «en hale» etter oss og hvis vi stopper flokker folk seg fort rundt oss. Tett i tett blir vi stående i klynge og du kjenner gjerne en hånd på ryggen eller et brennende blikk i nakken. Med stor interesse følger de med på pruting eller forhandlinger, og mange skal gjerne hjelpe til, ofte for å kanskje få en smule fortjeneste for det. Man kan bli litt sliten av denne flokken, men egentlig er det bare morsomt, sjarmerende på sitt vis, og vi har ikke opplevd at etiopierne er noe annet enn vennlige.

Etter markedet dro vi på skolen og hadde undervisning for 3. og 4.klasse. I skrivende stund sitter vi ute på gjestehuset, spiser dabbo kollo (type brød snacks) og hopi, hører på musikk (bruker creative høytalerne!) og ser litt i Lonely Planet Ethiopia for og så smått begynne å se litt på hva vi skal gjøre i november. Vi klør febrilsk på alle hundre myggstikkene vi har på føttene (og Irén har muligens noen loppebitt...). Etterpå skal vi lage litt pasta med pesto.

Vi avslutter dette blogginnlegget med ett, kanskje en smule internt, spørsmål her fra gjestehuset:

Hvis du skal beskrive deg selv, akkurat nå, med ett ord – hvilket ville du bruke?

- Ækel, lækker eller fed????

English:

Since last time we have had a week teaching 1. and 2. grade. We have taught the students the colors red, orange, yellow, green, blue and purple (and the song). We are using a method that the danish boys at the guest house taught us, which they learned at language school. First we say the words and the students are supposed to only listen and then point at what we said – to teach them the colors we used colored sheets of paper. After that we are silent and the students have to say the right word/name of the color. The goal is to make the students think and not only repeat what we say. In that way they hopefully remember the words and the meaning better, and not only just right after we have said it.

The students have learned some commands – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. We have also taught them names of some animals – goat, lion, snake, elephant, fish and crocodile. We have combined the commands, words and colors in different exercises. And we have also sung “head, shoulders, knees and toes”, with the movements of course. Next time we are going to teach the names of feelings – happy, sad, cold etc. Also, we are planning to practice dialog. We think it is important that the students are oral.

We hope the students think our classes are fun! They seem interested, though children in Africa also get sick of school sometimes, if you catch our drift.

We teach Monday, Wednesday and Friday, from half past 12 to 4 in the afternoon. We have a 15-20 minutes long break (it doesn't matter if it is a little longer). During break we go to a “bunna bet” or a coffee house together with the teachers. We get bunna, coffee, and a kind of sour wheat bread called ambasha. Despite the language barrier we are getting to know the teachers a little – they have learned our names – Irrran and Marrrta.

On Thursday Irén was at the orphanage «Hirut's Children Village» for the first time. She is going to be working as a “preschool teacher”. The lady who runs the orphanage wanted the children to draw and do something creative, so that will be combined with English tutoring, fun and games. The children are very eager and as soon as they learned her named they called “Irén Irén Irén!” and wanted her to see a trick, a drawing or to hear that they knew an English word.

Marte has been at the hospital observing many operations during the last week. She has seen childbirth, skin grafts, how to open a blocked urinary tract, treatment of traffic - and gunshot wounds, sterilization, amputation. Many of the situations at Jinka Hospital just don't occur in Norway – nor the opportunity for us to be there and observe.

We have to admit, many hours a day are spent in the guest house kitchen. After dark there is not much to do outside, other than being bitten by mosquitoes. The kitchen has therefore become a place were we eat, talk, play cards, bake and eat cake, drink homemade lomi juice (lemonade) and eat lots and lots and lots of hopi (passion fruit, definitely a favorite at the moment).

Every Saturday is market day in Jinka. The center of the town fills up with people, who are there to sell and buy. There you can buy hopi, lomi, bananas, tomatoes, onion, carrots and the like. You have to watch your step so you don't crash into a cow or get hit by a motorcycle. There are people selling hens (still very much alive), spices, sandals made of car tires and t-shirts that say “Obama” or “this is my t-shirt”. Last Saturday Marte was willing to flash her money belt for a traditional cloth in blue and dark red.

Today, Monday, we were both at the hospital before we went to a market in Kako with Toril, Ida, Sara and Leah. We bought some nice gold metal bracelets from Banna people. Banna is one the many tribes in this area. People from the tribes have lots of these bracelets around their wrists and also on their upper arms. The gold color is a beautiful contrast to their dark skin. The women of the Banna tribe have dreads in a bowl cut fashion. They wear skirts made of cow skin and jewelery made of cow skin, plastic beads and shells. The men wear «mini skirts» and creative earrings and bracelets with colorful beads. They also have dreads or braids, and decorate their hair with hair clips, beads and safety pins. Today we saw a guy with earrings made out of telephone recharging cards. The cards were for 35 Birr.

In Ethiopia there is no comfort zone, atleast not like in Norway. When walking through a market, people follow us, and if we stop they quickly gather around us. We often end up standing in the middle of a crowd and suddenly we´ll feel a hand on our backs or burning stares. With big interest they watch us buy and bargain, and many often they wish to help, so they may get a little something for their trouble. Being surrounded like this can get tiring, but it is actually quite charming in a way. And we have not experienced anything other than kindness form the Ethiopians.

After the market today we went to school and taught 3rd and 4^th grade. As we are writing this we are sitting outside at the guest house, eating dabbo kollo (a type of snacks) and hopi (passion fruit). We are listening to music and reading Lonely Planet Ethiopia – we are thinking about what to do in November. The hundred mosquito bites on our feet are itching like crazy, and Irén has some flee bites perhaps, maybe, she thinks, we are not sure what they are.......... Afterwards we´re going to make pasta with pesto.

We will end this blog entry with a question, or an inside joke, from the guest house here in Jinka:

If you were to describe yourself, right now, with one word – which one would it be?

- Ækel, læker eller fed? (icky, hot or fat?) This is by the way funny/funnier in danish.