Torsdag 13.januar

Norsk:
Sist helg avsluttet vi juleferien med en tur til byen Antsirabe, en fire timers busstur fra Antananarivo. Der ruslet vi rundt i byen og rundt innsjoen, besoekte det store Abotsy markedet og spanderte paa oss en oljemassasje. Vi proevde ogsaa de kjente pousse-poussene, som er en slags baare som trekkes av menn som proever aa tjene til livets opphold. De er som oftest roede og har paamalt navn og nummerskilt. Naar du gaar i byen hoerer du "pousse! pousse!" fraa ivrige 'sjaafoerer' som vil ta deg dit du vil for 3-5 kr.

Paa mandag begynte vi med program og undervisning igjen. Engelskklassen har blitt helt ny, saa naa underviser vi en gjeng jenter som bor paa omraadet vi bor paa. Vi skal spise middag med dem hver dag framover, noe som gir fordeler baade sosialt, for pengbokji og for giddalausheten naar det kommer til aa lage middag.

Mandag og fredag skal vi vaere paa Akany slik som foer og gjoere ulike aktiviteter med barna. I helga skal vi overnatte der og henge med noen av de andre volontoerene, noe vi tror blir bra.


Torsdager blir det Aka.ma, senteret for doeve. Der er vi med i en klasse som holder paa med strikking og en klasse yngre elever hvor vi gjoer forskjellig haandarbeid. I dag lagde vi masker!


Det er under to uker igjen av oppholdet paa Madagaskar og vi kjenner oss nesten ikke klare til aa dra herfra! Tiden har gaatt utrolig fort. Samtidig begynner vi aa glede oss til Thailand, Asia og nye opplevelser!



English:
Last weekend we ended our Christmas break with a short trip to Antsirabe, a town about four hours away from Antananarivo by bus. We spent the time there strolling through town and around the lake, visiting the large Abotsy market and treating ourselves to an oil massage. We also tried the pousse-pousse or rickshaw, which is typical for Antsirabe. Most of them are red with painted names and numbers on the back. Walking through Antsirabe you'll hear the 'drivers' yelling "pousse-pousse!" all around you, wanting to give you a lift for 50 cents to a dollar.

On Monday our program started up again and held our first English lessons in the new year. But to our surprise, the whole class was replaced by a new one! We are now teaching a group of young women living on the same area as us. We're having dinner with them every day from now on, which is good for being social, saving money and getting out of having to cook dinner.

Mondays and Fridays will be spent at the children's center Akany Avoko as before, organizing activities for the kids. This weekend we will be sleeping over there and hanging out with the other volunteers.

Thursdays we'll be at Akama, school for the deaf. There we are doing knitting with one class, and different crafts with another younger class. Today we made masks!

There are less than two weeks left of our stay here in Madagascar, and we're not ready to leave yet! Time has gone by extremely quickly. But we are also looking forward to Thailand, Asia and new adventures!

the gasy way

Onsdag, 5.januar

Norsk:

GOD NYTT ÅR!

Litt om julefeiringen 2010. Julaften ble feiret med en gjeng andre volontører på Akany Avoko, barnesenteret. Vi var 12 på det meste og av 5 nasjonaliteter - tyskere, briter, en polakk, en amerikaner og oss nordmenn. Alle bidro med mat som resulterte i et stort bord med mange forskjellige retter, nesten koldtbordaktig. Vi hadde med den siste halvfabrikataposen fra Norge som var grønn ertestuing og en skål gelé. Noe av det fine med kvelden var at det ikke var forsøk på å etterligne de forskjellige juletradisjonene. Det var rett og slett bare god mat, kule folk og interessante samtaler. Alle var i godt humør og det var det som gav julestemningen.

Men, en trist nyhet. Rainbowsene (sandalene) til Marte forsvant på julaften. Teorien er at noen har tatt feil sko i mørket, men mysteriet er enda ikke løst.

Som julegave fikk vi de ferdigsydde kjolene våre og de ble brukt på lunsj første juledag hos kontaktfamilien. Det ble i kjent gassisk stil servert ris og kylling.

Tredje juledag pakka vi sekken og dro på ferie til øya Nosy Be i nord! Å komme seg dit var ganske dritt, men det var verdt det. Man kan nesten si at det finnes to måter å reise på. Enten vazamåten (utlendingmåten) eller gasymåten (den gassiske måten). Vazamåten går raskt men er alt for dyr. Derfor valgte vi så klart den billigste måten å reise på og det betydde en 24 timers reise med 18 timer tilbrakt i en liten minibuss, 2 timer i båt og resten venting. Favorittuttrykket til alle gassere er “mora mora”, som betyr saaakte. Dette er selve tankemåten, levemåten og det gir utslag på alt.

Den billige bussturen ble utjevnet ved å dra til den kanskje dyreste plassen på Madagaskar og den med flest turister. Til gjengjeld er det likevel billige priser, det er få folk (i hvert fall når vi var der) og du finner mange hvite strender med azurblått hav. Vi hadde ofte strendene nesten helt for oss selv.

Dagene ble brukt til å sole oss, bade i det varme vannet og vi unnet oss noen gode måltider. Den 31.desember ble vi med på båttur til to mindre øyer, Nosy Komba og Tanikely. Der fikk vi se og holde forskjellige dyr, blant annet lemurer. Vi fikk også snorkle i korallrevet sammen med tropiske fisker og en kul sjøskilpadde. Fin opplevelse!

På nyttårsaften vimset vi først litt rundt før vi endte litt tilfeldig opp på en gasybar klokken tolv hvor vi danset gassisk dans og sa “Bonne Annee!”. Det var også tiden for å ta et glass rom, siden Madagaskar er romland. Etterpå tok vi årets første bad i Indiahavet. Vi gikk barbeinte hele kvelden.

Så tok vi turen tilbake til Tana, noe som tok 30 timer denne gangen. Vi satt på hver vår planke og pute, uten ryggstøtte. Bilen punkterte to ganger i løpet av natta og vi lå oss langflate midt i veien mens vi ventet på å dra videre, glade for å få strekt ut ryggene våre. Resultat av turen var hovne føtter og stiv nakke. Men det går greit, for vi har i hvert fall blitt brune og det er digg. Neida, eller jo.

English:

HAPPY NEW YEAR! 

                                                                                 

A bit about our Christmas celebration 2010. Christmas Eve was spent with a group of other volunteers at Akany Avoko, the children’s center. We were 12 people at the most and of 5 separate nationalities – Germans, Brits, a Polack, an American and us two Norwegians. We had a potluck and the table was covered with different dishes. We brought our last packet of pea stew from Norway and also a bowl of jellow. One of the nice things about the evening was that there was no attempt to recreate the Christmas we are used to in Norway. It was just good food, cool people and interesting conversation. Everyone was in a good mood and that’s what gave us the feeling of Christmas.

But we have some sad news. Marte’s rainbows (sandals) disappeared on Christmas Eve. Our theory is that someone took the wrong shoes in the dark, but the mystery is not yet solved.

For Christmas we received the finished dresses and wore them to lunch on Christmas Day with our contact family. They served rice and chicken, typical Malagasy food.

The 27^th we packed our bags and went on vacation to the island Nosy Be up North. To get there was pretty horrible, but it was worth it. You can almost say that there is two ways to travel here. Either the vaza way (for foreigners) or the gasy way (for Malagasy people). The vaza way is quicker but really expensive. So we chose the cheapest way to travel, which meant 24 hours travel time where 18 were spent in a minibus, 2 in a boat and the rest waiting. The favorite expression amongst the gasy people is “mora mora” which means slooowly. This is their way of living.

The cheap bus ride was evened out by going to the possibly most expensive and touristic place in Madagascar. However the prices are still relatively cheap, there are few people (at least when we were there) and you can find lots of white beaches with clear blue water. We often had the beaches almost completely to ourselves.

The days were spent lying in the sun, swimming in the warm water, and we also treated ourselves to some good meals. The 31^st we joined a boat ride to two smaller islands, Nosy Komba and Tanikely. There we got to see and hold several different animals, amongst them lemurs. We also went snorkeling in the coral reaf amongst the tropical fish and a cool sea turtle. It was amazing.

On New Year’s Eve we wandered around a bit before ending up in a Malagasy bar at midnight, where we danced Malagasy dance and said “Bonne Annee!”. We also had a glass of rhum each, after all Madagascar is rhum country. Later we took the first swim of 2011 in the Indian Ocean. We spent the whole evening barefoot.

Then we took the trip back to Tana, which took 30 hours this time. We each received a plank and a pillow to sit on, without any support for our backs. The car ran a flat tire twice during the night and while we waited for them to switch tires we lay flat on the road, happy to stretch out our backs. The trip resulted in swollen feet and stiff necks. But it’s ok ‘cause we got a tan. No, just kidding. Or, well.

Fra julaften / Christmas Eve

Nosy Be!

Stranda i Ambotaloaka, rett nedenfor hotellet / The beach in Ambotaloaka, right outside our hotel

Ingen kniv - da skreller man en ananas for haand! / We had no knife, so we just peeled the pineapple by hand!

Paa en liten strand helt for oss selv / On small beach we had all to ourselves

Lemurer eller Maki paa oya Nosy Komba / Lemurs or Maki at the island Nosy Komba

Lekkert ansiktutrykk mens en kameleon kravler oppover armen / Nice face expression as a chameleon crawls up Irén's arm

Hvor vi snorklet paa oya Tanikely / This is where we went snorkeling by the island Tanikely

Nyttaarsaften! / New Year's Eve!

Gassiske hjem paa landet utenfor byene. Tatt ut av minibussen paa vei tilbake til Tana. / Malagasy homes in the countryside. Picture taken out of the bus window.

Gassere med tradisjonelle sjal og ansiktmaling. Tatt ut av vinduet paa vei tilbake til Tana. / Malagasy people with traditional shawls and face paint. Taken out of the bus window.

En gassisk kvinne med typisk sjal, solhatt og fletter i haaret. / Malagasy woman with the typical shawl, sun hat and braided hair.

Trangt og klamt i minibussen paa vei tilbake til Tana! Her er aarsaken til nakkeproblemene... / Crammed and clammy bus ride back to Tana! Here is the cause of all our neck problems..

Resultat av doedtid

Som ekte bloggere gjorde vi et forsok paa en ordentlig videoblogg-julehilsen.

GOD JUL!

Tirsdag, 21.desember

Norsk:

Tratriny Krisimasy!

De to siste ukene før jul har fylt seg opp med juleaktiviteter. Det har vært flere juleavslutninger og konserter. Plutselig hadde vi bruk for noen flere finklær, og derfor gikk vi til innkjøp av to kjoler og ett skjørt hver og det til en ganske billig pris. I tillegg har en av sylærerne på Ilofav tilbudt å sy kjole til oss som et minne herfra. Vi har kjøpt inn stoff og får mest sannsynlig kjolene til jul!

Noe vi har lært av alle disse juleavslutningene er at gasserne liker det langt og formelt, og gjerne litt kleint. Men samtidig er gasserne veldig glad i å synge, og vi var til og med oppe sammen med jentene på Ilofav for å synge” We wish you a Merry Christmas”.

Nå har vi tatt juleferie og det har vi til den 10.januar. Så langt ser planene slik ut:
På julaften er vi invitert til julefest med de andre voluntørene på Akany Avoko. Den 25. og 26. er vi invitert til måltid hos “vertsfamilien” vår. Den 27. drar vi mest sannsynlig til Nosy Be, en øy i nord, hvor vi feirer nyttår på stranda!

Vi er usikker på om det kommer flere blogginnlegg før jul, så derfor ønsker vi dere riktig GOD JUL!

English:

Tratriny Krisimasy!

These last two weeks before Christmas have suddenly filled up with Christmas activities. We have already been to several gatherings and concerts. Receiving all these invitations we realized that we were in need of some nicer clothing, and spent a day in town shopping for cheap dresses. Also, one of the sewing instructors at ILOFAV has offered to sew us dresses for Christmas, as a memory of our time here. We have bought fabric and taken measurements, and we´re very excited to see the results!

One thing we have learned from all these Christmas gatherings is that the Malagasy people like it long and formal, and also a little awkward. But at the same time they are all very fond of singing, which really enlivens everything. We joined the ILOFAV girls up on stage to sing “We wish you a Merry Christmas".

Now we have entered our Christmas holiday, which lasts until January 10^th. These are our plans so far: For Christmas Eve we are invited to a Christmas party with the other volunteers at Akany Avoko. The 25^th and the 26^th we are invited to lunch with our contact family. The 27^th we will most likely be taking a bus to Nosy Be, an island in the north, to celebrate New Year´s Eve there.

There may not be any more blog posts before Christmas, so we would like to wish you all a very MERRY CHRISTMAS!

Juleshow med Akany Avoko

Alle jenten var kledd i hvite tyllkjoler

Avslutning paa Ilofav.

Hele gjengen! 

To glade jenter fra engelsk klassen

Onsdag, 15.desember

Norsk:

Når vi skriver dette har vi nettopp spist hver vår nudelsuppe til 2 kr og dyr sjokoladepudding (fra Jumbo super marked) til 15 kr. Suppa ble kjøpt på et bakeri nedi gata fra der vi bor, og det var en god sjanse til å få med maten hjem i de nye potte-matboksene våre! Det er samme type potte som gasserne spiser ris med kassava blader fra når de sitter ute i lunsjpausen sin.

For å komme oss rundt tar vi mye buss, eller taxi-brousse. Minibussene er ganske like de i Etiopia, og en tur koster 1 kr per person. Vi går til nærmeste busstopp og står klar til å springe på en buss som ikke ser alt for fullpakket ut og som går dit vi skal. Når det kommer en gjelder det å hoppe på i fart og henge bakpå en liten stund før du kan presse deg innover i bussen. For å få flest mulig sitteplasser så kan man i midtgangen sitte på en planke som settes mellom setene på hver side. Hvis du sitter i midten slik og personen foran deg går av må du flytte deg framover.

VI HAR FÅTT THAI VISUM! Etter mange vimsete turer til Thai konsulatet fikk vi endelig visumet og det varer til midten av mars og det beste – det var gratis! (hvis man ikke regner med alle bussturene vi tok for å komme oss dit flere dager på rad)

På søndag 12.desember var det Krisimasy på Akany, barnesenteret. Det var et stort måltid for alle barna, ansatte og volontører med masse grønnsaker, ris og kylling. Det var god fersk juice til drikke og fersken og litchi til dessert. Etter mat var det dans og sang fra barna, før det var julegaveutdeling. Alle barna ble ropt opp en og en og ble tatt bilde av med gaven sin foran det blinkende juletreet. Etterpå fløt det over med sko og vesker blant tenåringsjentene. Mens de så på de nye tingene sine dro vi på en lokal pub sammen med de andre volontørene, som vi begynner å bli litt kjent med. Så var det konsert med et populært gassisk band – Princio – og barna var helt i hundre.

Forrige mandag var vi i et lite lekehus “le Petit Maison” med barna vi har aktiviteter med på Akany. Der var det lek, tegning og lesing. Såklart også et høyt støynivå, litt dramatikk, ramp og kos. Vi har lært oss (nesten) alle navnene og har lært å kjenne de forskjellige personlighetene og karakterene.  

I engelskundervisningen har vi hatt julekortverksted og jentene har lært engelske julehilsener. Vi har også bakt lussekatter! På grunn av mangel på safran ble det mer bolledeig, men det ble ganske godt likevel og jentene lærte noen ord for ingredienser og kjøkkenutstyr.

Ellers: Det lyner og regner på kvelden. Vi har endelig fått tak i Lonely Planet Madagascar dog fra 2001 (følge selgeren har det vært “no change in Madagascar!” på ti år, men vi fikk den til gjengjeld billig). Vi begynner å bli rutinerte prutere. Alle stirrer på oss og vi hører “pssst” fra folk som prøver å få oppmerksomheten vår. Folk hilser på oss med “bonjour” og kaller oss “vaza” (utlending). Det er mye ærender i byen med visum, postkontor, innkjøp osv. Vi så en parade i byen som feiring av den fjerde republikken og det var som borgertoget på 17.mai (bare inkludert bevæpnet militær og politi).

English:

We have just eaten local noodle soup for about 75 cents and chocolate pudding from a supermarket for about 3 dollars. The soup was bought for take away at a bakery down the street from where we live, and was a great opportunity to try out our new Malagasy lunch boxes, pots with plastic lids. Every day we see locals sitting around eating rice and cassava leaves out of these pots.

A lot of our time is spent on the minibuses, or taxi-brousses. They are similar to the ones in Ethiopia, and cost about 20 cents per person. We find the nearest bus stop and get ready to jump onto a bus headed for wherever we´re going and which isn´t full. Sometimes they don´t really stop and you have to run and jump on while it´s moving, and hang onto the back of the bus until you manage to squeeze yourself in. To make as many seats as possible, they place these boards between the outer seats, filling up the midway. When someone gets up from a midway-seat, everyone else has to move forward.

We´ve got our Thai visas! After many whimsy trips to the Thai consulate, we got a visa which is valid until the middle of March. And the best part – it was free! (Unless you count all the bus rides it took us to obtain them.)

Sunday, December 12^th, we celebrated “Krisimasy” at Akany, the children´s center. There was a large meal for all the children, employees and volunteers with vegetables, rice and chicken. We were also served fresh juice, and the dessert was lychee and peaches. Afterwards the kids entertained us with singing and dancing, and then they all received their Christmas presents. Their names were called out one by one and they were photographed with their gifts in front of the glittering Christmas tree. Soon the tables and chairs where littered with new shoes and handbags and toys. While the kids were all checking out their new things, we joined the rest of the volunteers at a local pub, and got to know them a little better. Lastly there was a surprise concert with a popular Malagasy artist, Princio. The kids went crazy.

Last Monday we visited the little playhouse, “Le petite maison”, with the children at Akany, and just hung out, played with them and read to them. It got pretty noisy, there was some drama, and some mischief and some cuddling. We´ve learned most of their names by now, and we´ve gotten to know their various personalities better.

With the English class we’ve had Christmas card workshop and the girls have learned some English Christmas greetings. We also baked some Norwegian Christmas buns called Lussekatter and the girls learned the names of ingredients and some kitchen supplies.

What else? There´s a lot of lightning and rain every night. We have FINALLY got hold of Lonely Planet Madagascar, though from 2001 (according to the salesman, there has been “no change in Madagascar!” in 10 years…). We´ve gotten pretty good at haggling by now. People are always staring at us, and we hear “psssssst” from people trying to get our attention. They greet us with “bonjour!” and call us “vaza” (foreigner). We have had a lot of errands in town with the visas, mailing things, and buying stuff we need. We were lucky enough to see a parade in celebration of Madagascar entering their 4^th republic, with dancers, decorated trucks, costumes and armed guards.

Det er ikke uvanlig at en hoene plutselig pekker deg paa foten naar du sitter paa taxibussen

Frukt - og groennsaksmarked

Slik ser alle de smaa taxiene ut og ofte maa sjaafoeren tyvkoble bilen hver gang han skal starte aa kjoere

Christién fra klassen vaar paa Akany

Angeline

Origamiballonger

Sang og dans paa julefeiringen paa Akany

Leser bok inne i "Le Petit Maison"

Julekortverksted paa Ilofav

Her finner vi ut at jentene har tatt med seg bakepulver og ikke gjaer til lussekattbakingen

Godt i gang med deigen til lussekattene!

Det ble mange forskjellige former og kreaksjoner