Fredag 29.oktober

Norsk:

FALSK ALARM! Irén er ikke en gutt likevel, men en jente.

Kyllingen altså.

Nå har vi flyttet inn på kjøkkenet til Terje Hasselgård. Første natt ble dramatisk med spy på gulvet og mord av et stort, svart uidentifisert flyvende objekt. Vi sover på to madrasser på kjøkkengulvet og tingene våre har vi på vaskerommet og rommet til Ida.

Denne uken har vi laget film! Endelig. Vi gikk ut i skogen og med publikum og sauer rundt oss tok vi bilder som vi har satt sammen til en stopmotion-film. Publikumet var en gruppe barn som til slutt fikk være med å gjøre tilfeldige bevegelser foran kamera. Vi har også tatt filmer på både sykehuset og skolen, og håper vi kan legge det ut her på bloggen etterhvert! Forresten må vi rette en stor takk til Andreas (broren til Marte) som har lagt ut bilder og blogginnlegg for oss!

Sammen med Torleif, barna og tre etiopere Genet, Zeneit og Magdes var vi på fjelltoppen Gorgotcha på tirsdag. Det var et utrolig fint eventyraktig landskap der oppe med åkerlapper, små hytter, maisplanter og fjelltopper rundt.

På torsdag var vi på markedet i Key Afer hvor Marte kjøpte et mancalasett og Irén kjøpte en typisk etiopisk hodestøtte. Familie får forvente at dette blir sendt hjem på et tidspunkt.

Vi hadde også første dataundervisning på torsdag. Egentlig den andre, men den første hadde vi misforstått tidspunktet på så den ble litt halvveis. Lærerne er ivrige på å lære og det er morsomt når de skal skrive på word fra egen fantasi:

«My name is Tirunsh Sisay. I have three children. I like honey f. Abebe going tq home. To moro. I s fr iday.»

Ellers har vi hatt ganske tett skjema denne uken med sykehus, undervisning og barnehjem. På mandag og onsdag var vi begge på sykehuset og hadde engelskundervisning. På tirsdag og torsdag var Marte på sykehuset og Irén på barnehjemmet, og etter det hadde vi dataundervisning for lærerne på skolen.

På grunn av den faste markedsrunden på lørdag har vi fått en litt standard middag som vi lager av de ferske råvarene vi kan kjøpe – i ovnen setter vi potet, tomat, løk, hvitløk, ingefær og grønn chili med olje, salt, pepper, låmi-saft og et krydder som heter berbere (som brukes i etiopisk mat). Denne uken har vi ikke hatt kjøtt til, men det har vi neste uke!

Standarduttrykk: «legge føder, kleder og kød i blød».

Det er jo regntid, men vi har ikke gått til innkjøp av en paraply – for vi har jo regnponchoer! Når det regner er det på med regnponchoen, noe som er kilde til latter fra både vår side og etiopiernes side. Men som regel tømmes veiene for folk ganske raskt når det kommer et regnskyll, og det er kanskje bra ettersom vi er litt av et syn når vi tar ponchoene på.

Vi har begynt å bekrefte som etiopiere. Vi nikker slik som de gjør – de tar hodet litt bakover og hever øyenbrynene. De kan også ha hodet stille og bare heve øyenbrynene som tegn på ja. Vi sier også «ok ok» på samme måte som etiopiere ofte gjør når de snakker engelsk.

Marte synes også det er veldig viktig at vi skriver at hun leder på myggmordstatistikken nå med 22 myggmord. Irén har tapt seg litt med foreløpige 19 myggmord.

PS! Gratulerer med dagen til Mari som ble 24 år på fredag 29.oktober! Hipp hurra! :)

English:

FALSE ALARM! Irén is not a boy, but a girl.

The chicken that is.

We have now moved into Terje Hasselgård's kitchen. We had a dramatic first night with vomit all over the floor and the hunt for a big, black unidentifiable flying object. We are sleeping on two mattresses on the floor and our stuff is put away in the washing room and in Ida's room.

This week we finally made a stop-motion film! We went out in the forest and took pictures with an audience and sheep around us. The audience was a group of children who in the end joined us in front of the camera doing random movements. We have also filmed a little at the hospital and at the school, and we hope we can eventually post some of it here on the blog. Thank you Andreas for posting pictures and blog entries for us!

On Tuesday we hiked to the top of a mountain called Gorgotcha, along with Thorleif, the kids and three ethiopians Genet, Zeneit and Magdes. We were met by a fairytale landscape with grassy patches, corn fields, small huts and mountain tops all around.

On Thursday we were at the market in Key Afer. Marte bought an old mancala set and Irén bought a traditional Ethiopian head rest. Our families can expect this to be sent home at some point. We also held our first computer course on Thursday. Well, actually our second, but due to a few misunderstandings concerning time, we didn´t get much teaching done. The teachers are eager to learn, and had the time of their lives trying out microsoft word for the first time:

«My name is Tirunsh Sisay. I have three children. I like honey f. Abebe going tq home. To moro. I s fr iday.»

Other than that our schedule has been pretty tight this week, spending time at the hospital, school and orphanage. On Monday and Wednesday we were both at the hospital in the morning, and at the school teaching English in the afternoon. On Tuesday and Thursday Marte was at the hospital while Irén was at the orphanage, and later we both held the computer course for the teachers at the elementary school.

As a result of our fondness for the market, we´ve developed a standard dish made up of all the fresh goods we buy there. We mince potatos, tomatos, onions, garlic, ginger and green chili, mix it all with oil, salt, pepper, squeezed lomi, and a spice called berbere (used in Ethiopian food, wot) and then we stick it in the oven. This week we haven´t had any meat, but next week we will!

It´s rainy season here now, but we have not chosen to invest in an umbrella – why buy umbrellas when you have rain ponchos?!! When it rains we put our ponchos on, encouraging laughter from both those passing by and ourselves. But usually the paths empty pretty quickly as soon as it starts coming down, which is perhaps a good thing seeing as we´re quite a sight!

We´ve begun to nod as Ethiopians do. They draw their heads back and raise their eyebrows, but may also use only their eyebrows to say “yes”. We´ve also begun saying “ok ok” in the same way Ethiopians do when they speak English.

Marte thinks it´s very important that we inform you all that she´s in the lead as cold blooded mosquito killer with 23 kills. Irén has fallen behind with a mere 19 kills.

Paa Gorgotcha

Dabbo Kollo! Fast turkamerat

Stammekvinner paa markedet i Key Afer

Oss, den blotte sannhet + to poserende stammemenn i bakgrunnen

regnponcho!

Lørdag, 23.oktober

Norsk:

Denne uken har vi hatt undervisning for 3. og 4. Det viste seg å være litt mer utfordrende, med både eldre elever og lærere som var litt skeptiske i starten. Etter å ha fått justert oss litt etter nivået og laget et opplegg, så synes vi det gikk bra.

Vi hadde som sagt om følelser – happy, sad, angry, suprised, hot, cold, sleepy. Etter å ha lært følelsene og bevegelsene som hører til – cold BRRRR! - så sang vi «head, shoulders, knees and toes» med de forskjellige «sinnsstemningene». Dette var hysterisk morsomt for elevene, som ikke er helt vant til den type undervisning. Samtidig lo vi like mye av dem som de lo av oss. Lærerne måtte også le.

Dagens markedstur endte med to nye par ballerinasko/badesko i gummi!. Marte kjøpte gule og Irén kjøpte røde. Marte kjøpte også et sjal og Irén kjøpte et skjørt. Også kjøpte vi så klart et lass med håpi.

Når det regner blir jordveiene her ganske gjørmete. Slik var det i dag og det resulterte i fotbad/spa for våre «vakre føtter» og nudler. 

Siden sist har vi også hatt «prinsessekveld» med Kiserudjentene. Ida bakte rosa kake til anledningen! Vi har hatt allsang en sen kveld på køgenet, sett film på prosjektor, vært på museum her i Jinka, hatt lariam drømmer og laget bananbrød. Vi har også laget friendship graph og myggmordstatistikk. Irén leder som kaldblodig myggmorder, bare sånn forresten. På friendship grafen går hver person litt opp og ned på grunn av ting som for eksempel «satt igjen oppvasken», «naturlig årsaker», «mobbing», «bakte kake», «lytting av bomelom», «vækning om natten» osv.

Sara har forresten oppkalt to kyllinger etter oss, den som heter Irén er muligens en gutt.

English:

This week we´ve been teaching 3^rd and 4^th grade at the school. It turned out to be a bit more challenging, with older students and skeptical teachers. But after adjusting our program a little to suit their level, it all went pretty well.

We taught them the names of different feelings – happy, sad, surprised, angry, hot, cold, sleepy. Afterward we sang “head, shoulders, knees and toes” acting out the different feelings. The students found this extremely funny, not being used to this kind of learning. But we laughed at them as much as they laughed at us. The teachers couldn´t help laughing either.

Today we went to the market and ended up each buying a pair of plastic flats. Marte bought yellow ones, and Irén bought red ones. Marte also bought a shawl, and Irén bought a skirt. We also loaded up on hopi.  

When it rains here the dirt roads get really muddy and slippery. This was the case today, and resulted in a foot bath and noodles.

Since our last entry we have also had a «princess party» with the Kiserud girls. Ida baked a pink cake for the occasion. We´ve sung songs late at night in the kitchen, watched a movie with a projector, been to the local museum, had weird “lariam-dreams” and baked banana bread. We´ve also made a friendship graph and a “mosquito death rate competition” Irén is currently in first place as coldblooded mosquito killer. People have been moving up and down the friendship graph due to things like “leaving dirty dishes lying around”, “natural causes”, “teasing”, “baking cake” “waking people up” etc.

By the way, Sara has named two chicks after us, the one named Irén is possibly a boy.

Jinka, til venste er "flystripa og til høyre er sykehuset

Markedet

På kjøkkenveggen pryder friendshipgraph og myggmordstatistikk.

daglig kost: 10-20 hopi

Etter en frisørtime i gjestehusets lille plen spør Irén det avgjørende spørsmål: "hvordan føler du deg nå? Læker, ægel eller fed?"

Den ene blokken på Addis Ketema School. Den andre heter Kvam Block og ble sponset av Kvam Skole i Molde.

Operasjonsstua på Jinka Zonal Hospital

En pasient og tre pårørende

Nudler, føder i blød og nye sko!

Mandag, 18.oktober

Norsk:

Siden sist har vi hatt en uke med undervisning for 1. og 2. klasse. Vi har lært elevene fargene red, orange, yellow, green, blue og purple (og sangen som følger med).Vi bruker en metode som vi lærte av danskene, som de igjen har lært på språkskole. Den går ut på at vi først sier ordene, og elevene skal bare lytte og peke på det vi sier – med fargene har vi hatt ark i de forskjellige fargene som vi har brukt til å peke på. Etter det skal vi være stille, peke og elevene skal si det rette ordet/den rette fargen. Målet er å få elevene til å tenke mest mulig selv, og ikke bare repetere det vi sier. På den måten husker de forhåpentligvis bedre, og ikke bare i ett sekund etter vi har sagt noe.

Vi har også lært elevene noen kommandoer – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. Vi har lært de noen dyr: goat, lion, snake, elephant, fish, crocodile. Og så har vi kombinert disse kommandoene, ordene og fargene i ulike øvelser. Vi har også lært de «head, shoulders, knees and toes» - sangen, med bevegelser så klart. Neste gang skal vi begynne med følelser – happy, sad, cold osv. Vi skal også øve på dialog og muntlig samtale.
Vi tror og håper elevene synes det er morsomt! Interessen er der i alle fall, selv om også barn i Afrika kan bli lei av skole, hvis dere tar den ;))

Vi underviser mandag, onsdag og fredag, fra klokka halv 1 til 4. Vi har en 15-20 minutts pause (det er ikke så farlig om den blir strekt i begge lengder) sammen med lærerne. Da drar vi til et «bunna bet», eller kaffehus for lærere. Der får vi bunna, kaffe, og et slags syrlig hvetebrød, ambasha. I pausen prøver vi å bli litt kjent med lærerne til tross for språkbarrieren– de begynner å lære navnene våre nå – Irrran og Marrrta.

På torsdag var Irén på barnehjemmet «Hirut's Children Village» for første gang. Der skal hun hver tirsdag og torsdag, og fungere litt som en førskolelærer. Hun som styrer barnehjemmet ville at barna skal tegne og gjøre noe kreativt, og så blir det kombinert med litt engelsk og kortspill, ballspill og lignende. Barna er kjempe ivrige og så snart de lærte navnet hennes så ropte de «Irén Irén Irén!» slik at hun skulle se et balltriks, en tegning eller høre at de kunne et engelsk ord.

Marte har vært på sykehuset og observert mange forskjellige operasjoner i løpet av den siste uken. Blant dem har det vært fødsel, hudtransplantasjon, blokkert urinvei, behandling av skader fra trafikk - og skuddulykker, krokodillebitt, sterilisering, amputasjon. Mange av tilfellene skjer bare ikke i Norge – og heller ikke det at det er mulig å være med å observere såpass innpå.

Vi må innrømme at ellers blir mange timer om dagen tilbrakt på kjøkkenet på gjestehuset. Etter det har blitt mørkt er det ikke mye å gjøre utendørs, utenom å bli spist av mygg kanskje. Kjøkkenet har derfor blitt et samlingspunkt for mat, samtale, kortspill, kake-bakst og spising, drikking av hjemmelaget lomi-saft (limonade) og spising av masse masse masse hopi (pasjonsfrukt, en favoritt akkurat nå).

Hver lørdag er det marked her i Jinka. Da yrer det med folk i byen, folk som selger og som kjøper. Det selges hopi, lomi, bananer, tomater, løk, poteter, gulrøtter. Man må passe på så man ikke kræsjer i en ku eller blir påkjørt av noen på en lett-motorsykkel. Det går an å kjøpe en levende høne om man vil, krydder, bildekk-sko og t-skjorter det står «Obama» eller «this is my t-shirt» på. Sist lørdag blottet Marte pengebeltet for et tradisjonelt sjal i blått og mørkerødt.

I dag, mandag, var vi først begge to på sykehuset, og så dro vi på et marked i Kako sammen med Toril, Ida, Sara og Leah. Vi kjøpte noen fine armbånd i messing fra bannastammefolk. Enkelt og fint synes vi. Stammefolket har flere rundt håndleddet og også rundt overarmen, og «gull»fargen står veldig godt til den mørke huden. Bannastammekvinner kjennetegnes også med «dreads» i en slags bolleklipp, skjørt av kuskinn og smykker laget av skinn, perler og skjell. Mennene går med «miniskjørt». De har «dreads» og kreativt ørepynt, armbånd og hårpynt laget av blant annet hårspenner, fargerike perler og sikkerhetsnåler. I dag så vi også noen med ørepynt laget av mobilkontantkort! 35 Birr var kontantkortene på.

I Etiopia er det ikke noe som heter intimgrense, eller i hvertfall ikke norsk intimgrense. Når vi går på marked får vi «en hale» etter oss og hvis vi stopper flokker folk seg fort rundt oss. Tett i tett blir vi stående i klynge og du kjenner gjerne en hånd på ryggen eller et brennende blikk i nakken. Med stor interesse følger de med på pruting eller forhandlinger, og mange skal gjerne hjelpe til, ofte for å kanskje få en smule fortjeneste for det. Man kan bli litt sliten av denne flokken, men egentlig er det bare morsomt, sjarmerende på sitt vis, og vi har ikke opplevd at etiopierne er noe annet enn vennlige.

Etter markedet dro vi på skolen og hadde undervisning for 3. og 4.klasse. I skrivende stund sitter vi ute på gjestehuset, spiser dabbo kollo (type brød snacks) og hopi, hører på musikk (bruker creative høytalerne!) og ser litt i Lonely Planet Ethiopia for og så smått begynne å se litt på hva vi skal gjøre i november. Vi klør febrilsk på alle hundre myggstikkene vi har på føttene (og Irén har muligens noen loppebitt...). Etterpå skal vi lage litt pasta med pesto.

Vi avslutter dette blogginnlegget med ett, kanskje en smule internt, spørsmål her fra gjestehuset:

Hvis du skal beskrive deg selv, akkurat nå, med ett ord – hvilket ville du bruke?

- Ækel, lækker eller fed????

English:

Since last time we have had a week teaching 1. and 2. grade. We have taught the students the colors red, orange, yellow, green, blue and purple (and the song). We are using a method that the danish boys at the guest house taught us, which they learned at language school. First we say the words and the students are supposed to only listen and then point at what we said – to teach them the colors we used colored sheets of paper. After that we are silent and the students have to say the right word/name of the color. The goal is to make the students think and not only repeat what we say. In that way they hopefully remember the words and the meaning better, and not only just right after we have said it.

The students have learned some commands – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. We have also taught them names of some animals – goat, lion, snake, elephant, fish and crocodile. We have combined the commands, words and colors in different exercises. And we have also sung “head, shoulders, knees and toes”, with the movements of course. Next time we are going to teach the names of feelings – happy, sad, cold etc. Also, we are planning to practice dialog. We think it is important that the students are oral.

We hope the students think our classes are fun! They seem interested, though children in Africa also get sick of school sometimes, if you catch our drift.

We teach Monday, Wednesday and Friday, from half past 12 to 4 in the afternoon. We have a 15-20 minutes long break (it doesn't matter if it is a little longer). During break we go to a “bunna bet” or a coffee house together with the teachers. We get bunna, coffee, and a kind of sour wheat bread called ambasha. Despite the language barrier we are getting to know the teachers a little – they have learned our names – Irrran and Marrrta.

On Thursday Irén was at the orphanage «Hirut's Children Village» for the first time. She is going to be working as a “preschool teacher”. The lady who runs the orphanage wanted the children to draw and do something creative, so that will be combined with English tutoring, fun and games. The children are very eager and as soon as they learned her named they called “Irén Irén Irén!” and wanted her to see a trick, a drawing or to hear that they knew an English word.

Marte has been at the hospital observing many operations during the last week. She has seen childbirth, skin grafts, how to open a blocked urinary tract, treatment of traffic - and gunshot wounds, sterilization, amputation. Many of the situations at Jinka Hospital just don't occur in Norway – nor the opportunity for us to be there and observe.

We have to admit, many hours a day are spent in the guest house kitchen. After dark there is not much to do outside, other than being bitten by mosquitoes. The kitchen has therefore become a place were we eat, talk, play cards, bake and eat cake, drink homemade lomi juice (lemonade) and eat lots and lots and lots of hopi (passion fruit, definitely a favorite at the moment).

Every Saturday is market day in Jinka. The center of the town fills up with people, who are there to sell and buy. There you can buy hopi, lomi, bananas, tomatoes, onion, carrots and the like. You have to watch your step so you don't crash into a cow or get hit by a motorcycle. There are people selling hens (still very much alive), spices, sandals made of car tires and t-shirts that say “Obama” or “this is my t-shirt”. Last Saturday Marte was willing to flash her money belt for a traditional cloth in blue and dark red.

Today, Monday, we were both at the hospital before we went to a market in Kako with Toril, Ida, Sara and Leah. We bought some nice gold metal bracelets from Banna people. Banna is one the many tribes in this area. People from the tribes have lots of these bracelets around their wrists and also on their upper arms. The gold color is a beautiful contrast to their dark skin. The women of the Banna tribe have dreads in a bowl cut fashion. They wear skirts made of cow skin and jewelery made of cow skin, plastic beads and shells. The men wear «mini skirts» and creative earrings and bracelets with colorful beads. They also have dreads or braids, and decorate their hair with hair clips, beads and safety pins. Today we saw a guy with earrings made out of telephone recharging cards. The cards were for 35 Birr.

In Ethiopia there is no comfort zone, atleast not like in Norway. When walking through a market, people follow us, and if we stop they quickly gather around us. We often end up standing in the middle of a crowd and suddenly we´ll feel a hand on our backs or burning stares. With big interest they watch us buy and bargain, and many often they wish to help, so they may get a little something for their trouble. Being surrounded like this can get tiring, but it is actually quite charming in a way. And we have not experienced anything other than kindness form the Ethiopians.

After the market today we went to school and taught 3rd and 4^th grade. As we are writing this we are sitting outside at the guest house, eating dabbo kollo (a type of snacks) and hopi (passion fruit). We are listening to music and reading Lonely Planet Ethiopia – we are thinking about what to do in November. The hundred mosquito bites on our feet are itching like crazy, and Irén has some flee bites perhaps, maybe, she thinks, we are not sure what they are.......... Afterwards we´re going to make pasta with pesto.

We will end this blog entry with a question, or an inside joke, from the guest house here in Jinka:

If you were to describe yourself, right now, with one word – which one would it be?

- Ækel, læker eller fed? (icky, hot or fat?) This is by the way funny/funnier in danish.

Safari i Mago Nasjonalpark

Norsk:

På Lørdag 9.oktober pakket Irén, Marte og Ida mange liter vann, hver vår lakenpose, superundertøy, etiopisk kjeks, kamera og hodelykter – og ble med Torleif og barna på overnattingstur og safari i Mago National Park. Risen vi skulle ha med til middagen glemte vi igjen på komfyren på kjøkkenet.

Det ble en varm tur fra Jinka til Mago. Vi satt alle jentene på taket av landcruisern. Irén og Ida prøvde å ta bilder mens bilen humpet opp og ned. Sara, Leah og Mina ropte og banket på taket når vi så et dyr slik at Torleif kunne stoppe bilen. Etter å ha kjørt rundt i parken på utkikk etter dikkdikk og løver, vendte vi tilbake til leirplassen og gryterett (uten ris).

Det var rundt 35 grader i 5-tiden, noe som var greit utendørs, men som en badstue inne i teltet. Vi svettet oss gjennom natten. Etter å ha vridd oss og vridd oss i forsøk på å sove, i noe vi trodde var flere timer, sjekket Ida klokken. Sjokket ble stort og alle tre stemte i et «BARE halv TOLV?». Vi våknet flere ganger etter dette på grunn av pustevansker, hetetokter og bavianrop fra utenfor teltet. Vi sto opp i halv seks tiden søndag for å kjøre rundt igjen, da det er stor sjanse for å se dyr tidlig på morgenen. Og så gikk turen «hjem» igjen til Jinka.

Dette så vi:

Dikkdikk – en liten antilope som ser ut som en blanding mellom antilope og kanin

Kudu – en slags antilope med mønstret pels

Bavian

Silkeape

Kuantilope
Giraffantilope

Perlehøne

Sandhøne

Ørn

Sivbukk
Skilpadde x 2

Fotspor og avføring etter elefant

Fotspor etter bøffel

Fotspor etter noe som kanskje var leopard eller villhund

Ørkenrose

Mange Akasietrær (noe vi kaller Afrika trær)

Ildfluer

Noen gule, giftige 'tomater'

Noe vi trodde (og håpte) var en løve i det fjerne, men som viste seg å være en busk/en haug med tørre strå

En hårete, hvit edderkopp som kom inn i teltet og bet Ida! Spiderwoman!

Tursangen:
(melodi: jeg gikk en tur på stien..)

Jeg gikk en tur i Mago

og søkte jungelns ro

da hørte jeg fra sletta

en bavian som sa

eeerrrrrjjhhhhhhh (harkelyder som kommer fra halsen, evt. dansk)

KINE!!!!!!!!!! Gratulerer med dagen! Spis mye sjokolade.

Vi bakte brownies i går. ima eat yah, ima eat yah all up.

Takk for sjokoladen vi fikk forresten! Irén glemte igjen sine på flyet :( Men vi delte Marte sine!

Hvor er Willy???? Ikke i Etiopia i hvertfall. Kanskje i Asia. Snakes thur...

English:

On Saturday October 9^th Irén, Marte and Ida set of on a camping/safari trip in Mago National Park with Torleif and the girls, bringing many gallons of water, mosquito repellent, long underwear, Ethiopian crackers, cameras and flashlights. The rice we were supposed to bring for the dinner, was regrettably left behind on the kitchen.

The trip from Jinka to Mago was sweaty and hot. All us girls sat on the roof of the truck. Irén and Ida tried taking photos as the vehicle hopped from side to side. Sara, Leah and Mina yelled out and knocked on the roof of the truck whenever we saw an animal so that Torleif could stop the car. After haven driven around the park looking for «dikkdikk» and lions, we returned to our camp and ate a lovely casserole (with no rice).

It was about 35 degrees Celsius at around 5 in the evening, which was okay outdoors, but inside the tent it was like a sauna. We sweated our way through the night, tossing and turning, gasping for air, as we tried to get some sleep. We all woke up in what we thought was early morning, but were shocked to find that the time was “ONLY half past 11 in the evening!”. We kept waking up throughout the night due to breathing difficulties, hot flashes and shrieking baboons from outside the tent. We got up half past 5 in the morning to scout a little more for animals.

This is what we saw (directly translated):

Dikkdikk – a small antilope which looks like a mixture between an antilope and a rabbit

Kudu – a type of patterned antilope with spiralled horns.

Baboons

Silkmonkey (?)

Cow antilope

Giraffe antilope

Perl hen

Sand hen

Eagle

Turtles

Elephant track and feces (no, sadly we did not see an actual elephant)

Desert rose

Akasie trees

Fireflies

Yellow, poisonous tomatoes

Something we hoped was a lion but turned out to be a bush/heep of dry hay

A hairy, white spider that crawled into the tent and bit Ida! Spiderwoman!



Dikkdikk



silkeape

Vannbukk

Et kleint bilde tidlig på morgenkvisten må til

Mago og akasietre

På flystripa i Jinka

I bilen på vei til Mago! En av de få stundene vi ikke satt på taket.

På toppen av landcruiseren. Bildet lånt av Ida.

 

Onsdag - 6.oktober 2010

Norsk:

For hver dag som går føler vi oss mer og mer hjemme her i Jinka! Vi har alt blitt gode venner med de andre ungdommene her på gjestehuset, med flere koselige kvelder på felleskjøkkenet (vafler, kortspill, oppvask).

Vi har også fått mer kunnskap om noen av de sosiale reglene mellom etiopierne her. Når man håndhilser så skal man vise respekt ved å holde fast i høyre arm, lenger oppe er lik større respekt, langt nede hvis man er gode venner fra før. Man kan også hilse ved å ta i hånden og presse høyre skulder mot høyre skulder litt sånn «gangsta»-style. Hvis man er gode venner kan man klemme kinn mot kinn flere ganger, litt sånn som franskmenn.

Det er veldig viktig å hilse på alle man kjenner her, hvis ikke blir det sett på som en stor fornærmelse. Birgitte som bor her på tomta og som jobber på sykehuset fortalte om en gang hun glemte å hilse – Hun skulle få svar på noen tester som skulle sendes på laboratoriet. Dette hastet, og det handlet kanskje om liv, men han som hun gav testene til ville ikke gå med de til laboratoriet fordi hun hadde glemt å hilse.

Hvis man møter noen når man er ute å går skal man alltid huske å hilse, og hvis man går sammen med andre skal man introdusere disse.

Mat skal spises med høyre hånd, venstre hånd er skitten. Som et tegn på vennskap kan man mate sidemannen, men da må man gjøre det to ganger på rad.

Her i Etiopia har de både egen kalender og tidssystem. I dag den 6.oktober 2010 er det i følge den etiopiske kalenderen 26.januar 2003. Etiopisk nyttår faller på vår 11.september. Månedene her er litt anderledes enn våre. De har 12 måneder på 30 dager pluss en 13. måned på 5 dager. Den etiopiske klokken starter fra null når solen står opp, altså er kl 06.00 kl 00.00 for dem, kl 07.00 for oss kl 01.00 for dem, osv.

Irén har også fått prøve seg som husmor og vasket klærne våre for hånd. Etter dette har vi ordnet en avtale om at vaskehjelpen på gjestehuset også vasker våre klær... Og til gjengjeld lagde Marte bolledeig. Vi har også hatt vår første «ekteskaps-krangel», der vi måtte dempe oss – naboene kunne jo høre det.

I går, onsdag, var vi på fjelltur sammen med Ida, Nikolaj, Torleif og barna. Vi gikk på en topp som heter Gol som er ca. 1950 m.o.h. Det er utrolig fin natur her. Vegetasjonen er tropisk og frodig. Det er trær helt opp til toppen av fjellene. FUN FACTS: Selve Jinka ligger ca. 1400 m.o.h. og Addis ligger høyere enn Galdhøpiggen.

Mandag var vi begge på Jinka Zonal Hospital for første gang og vi fikk være med å observere tre operasjoner. Det var en spesiell opplevelse å komme rett inn i «the surgical theatre». Den første operasjonen var en liten gutt som var blitt bitt i albuen av et esel, og vi så at de satt inn en skrue i albuen. Den andre var en fjerning av en «hydatidecyste» på en lever. Cysten oppstår av en bakterie som overføres gjennom avføring fra hund, sau eller ulv til menneske. Den siste var en gutt som hadde vært i en motorsykkelulykke og kuttet opp hælen sin, så Jerin og Terje fjernet dødt vev og la på bandasje. Terje: «I like it like this, fresh meat, RAW MEAT.» Alle ler på grunn av at det er vanlig å spise rått kjøtt til høytider her.

Fra mandag av har Marte vært på sykehuset hver morgen fra kl. 8 til 13, og skal gjøre det hver uke fra mandag til torsdag. Irén skal kanskje tilbake et par ganger. Hun skal hovedsaklig jobbe på en skole her. Hun skal kanskje også jobbe på et barnehjem, men det er ikke fastsatt. Skolen heter «Addis Ketema School» og er en barneskole for 1.-4. trinn. Vi skal begge være med å undervise rundt 30-45 elever om gangen i engelsk! Vi vet ikke helt hvordan det kommer til å gå, det blir i alle fall en utfordring. Vi kan ikke amharisk og de kan ikke ikke engelsk utenom noen få ord.

I går var Irén på skolen for å observere, eller det var i alle fall det hun trodde hun. Rektor og en lærer hadde tydeligvis planlagt at hun allerede skulle undervise. Læreren gav henne engelskboken og sa «ok, page 9 to 10, ok, you teach!». Hun prøvde å forklare «I am not prepared! This was a surprise for me. I. Am. Not. Prepared.». Da lo han bare og sa «No prepare!». Det endte opp med at hun delvis var med å undervise, men det vanskelig, for læreren skjønte ikke helt det hun foreslo at de kunne gjøre.

Her kan ikke lærerne mer engelsk enn det de skal lære elevene – det vil si «what isse diiis? It isse a PEN! Aaa PEN!». De bruker noe vi har kalt «diktator-system» der læreren roper ut et ord og elevene gjentar uten å forstå betydningen av ordet.

I dag skal vi tilbake til skolen og observere mer, hvis alt går etter planen denne gangen. På fredag skal vi undervise lærerne i engelsk. Vi skal kanskje også ha kurs i datamaskin for lærerne et par ganger mens vi er her. I følge Nikolaj og Magnus, de to guttene fra Danmark, er det å komme presis eller si ifra at man ikke kommer ikke så viktig for etiopiere. Så det blir spennende å se hvordan det blir og hvor mange som møter opp.

Ting er ikke så organisert her i Jinka. Rektoren skrev timeplanen til Irén for hånd mens hun var der i går. I friminuttet satt hun inne på kontoret hans mens han skrev skolens budsjett på noe papir. Noen ganger er det frustrerende og forvirrende, vi må gjøre mye av organiseringen selv. Man kan kanskje forstå det også – de har ikke vært i sånne situasjoner før (der vi kommer og skal være vikarer) og de har ikke like mange midler og forutsetninger. Det er litt merkelig å skulle overta en klasse fra en voksen lærer, og skulle lære en lærer hvordan å lære på en måte. Men i deres øyne: vi er hvite og vi kan engelsk – derfor har vi som 19 åringer uten mer utdannelse enn videregående en slags autoritet på en måte.

PS!

Anne Karin! Vi tenker litt på deg og biologi når vi er her! Noe av det vi har observert er at fugler her som må ha et utrolig respirasjonssystem! De høres ut som maskiner slik de konstant lager lyd! Og lyden varierer ikke, den er alltid i takt og tone. Vi er usikre på hvilke(n) fugl(er) det er.

I går observerte vi også en silkeape høyt oppe i fjellet. I helga skal vi kanskje på «safari» og overnatte ute i telt, så da håper vi på å se flere dyr.

PS nr.2!

Vi kan ikke sende postkort herfra, så alle som vil ha kort: KJIP! Neida, dere får etterhvert!

Og det kommer også litt bilder på bloggen etterhvert! Blogspot er sperret her i Etiopia, så vi får ikke legge ut bilder eller se bloggen vår - bare legge ut tekst.

English:

For each day that passes we feel more and more at home here in Jinka. We have already become good friends with the other teenagers here at the guest house, with conversation and jokes in our shared kitchen almost every night.

We have also aquired more knowledge of the social rules between Ethiopians. When you shake hands you can show respect by grasping your right arm with your left hand– further up is more respectful, furthur down if you´re good friends. You can also greet someone by shaking their hand and pressing your right shoulder against their right shoulder, kind of «gangsta». If you are good friends you can touch cheek to cheek several times, sort of like the French do. It is extremely important to remember to greet everyone you know here, or else you insult them. Birgitte, who lives here on the NLM property and works at the hospital, told us about one time she forgot to greet someone – she asked them to run some urgent lab tests, perhaps a matter of life and death, but the guy simply didn´t do it because he was so insulted.

If you meet someone you´ve met before when you´re out walking you have to greet them, and also introduce whoever you´re walking with. So you get to know a lot of people, haha.

Eat with your right hand, the left is dirty. As a sign of friendship you can feed the person sitting next to you, but then you have to remember to do it twice. Double or nothing!

The Ethiopians have their own calendar and time system. Today, October 6^th of 2010, is according to the Ethiopian calendar January 26^th of 2003. The Ethiopian New Year is September 11^th. The months here are different than ours. There are twelve months with 30 days plus a 13^th month with only five days. The Ethiopian watch begins at zero when the sun rises. Six o´clock am for us is zero o´clock am for them, seven o´clock is one o´clock etc.

Irén has had the opportunity to play the role of a house wife and wash our clothes by hand. But now we have an agreement with a maid at the guest house to wash them for us. Marte also played her part by baking «bolle». We have had our first «married couple»-argument about who had to run to the grocery store, we had to lower our voices – the neighbors could hear.

Yesterday, Wednesday, we went hiking with Ida, Nikolaj, Torleif and the girls. We climbed a mountain called Gol, which is about 1950 meters over the ocean level. The natural surroundings here are incredibly beautiful with tropical and lush vegetation. Trees grow even on the top of the mountains. FUN FACTS: Jinka is about 1400 meters over the ocean level, and Addis Ababa higher above the ocean than Norways tallest mountain.

On Monday we were both at Jinka Zonal Hospital for the first time and were allowed to closely view three surgeries. It was an exciting experience to walk right into «the surgical theatre». The first case was a little boy who had been bitten in the elbow by a donkey, and we watched them insert a screw in his arm to make the bone grow correctly. The second was the removal of a hydatide cyst on a liver. The cyst is made by a bacteria which is transferred through dog, sheep or wolf feces. The cyst is usually filled with large amounts of fluid. The last was a boy who had been in a motorcycle accident and had a huge gash in his heel. Jerin and Terje removed infected and dead meat and wrapped his foot in a bandage. Terje:«I like it like this, fresh meat, RAW MEAT.» Everyone laughs because it is common for Ethiopians to eat raw meat during holidays.

Since Monday Marte has been visiting the hospital every day from 8 am to 1 pm, and will be doing so every week from Monday through Thursday. Irén will be visiting a few more times, but she will mainly be working at an elementary school. She will probably also be working at an orphanage, but it has not been arranged yet. The name of the school is “Addis Ketema School” and consists of grades 1-4. We will both be teaching english to classes of 30-45 students. We are unsure of how this will work out, it´s quite a challenge. We can´t speak Amharic and they barely know any english.

Yesterday Irén was at the school to observe the teachers in action, or so she thought. The principal and a teacher had got the idea that Irén was supposed to teach that same day. The teacher just gave her the English book and said: “ok. Page 9 to 10, ok, you teach!” She tried explaining: “I am not prepared! This was a surprise for me. I. Am. Not. Prepared.” Then he just laughed and said: “No prepare!” She ended up partially participating, but it was difficult since the teacher had trouble understanding pretty much everything she said. The teachers don´t know much more than the students - “what isse diiiis?? It isse a PEN! Aaa PEN!!” They use something we have begun to call “the dictator system”, where the teacher calls out words and short sentences which the students repeat without understanding them.

Today we will be visiting the school again and observing more, hopefully things will work out better this time. On Friday we will attempt to teach the teachers a little bit. We will also maybe be having a computer course for them a couple times. According to Nikolaj and Magnus, the two guys from Denmark, arriving precisely or RSVP-ing is not so important. So it will be interesting to see how it all turns out and how many show up.

Things aren´t too organized. The Principal wrote down a messy list of the English classes for Irén the other day, and while she was there he started scribbling down the schools budget on a few scraps of paper. It can all be quite frustrating and confusing, and we have to do a lot of the organizing ourselves. But it´s understandable – they´re not used to dealing with substitutes and external teachers, so it´s kind of an odd situation for them. It´s a little weird taking the responsibility for a class from an experienced teacher, and to be teaching a teacher how to teach, in a way. But in their eyes we are white people who know how to speak English, and are therefore in a position of teaching authority, though we are 19 and only just finished with high school.



Klar til en dag på sykehuset!





Vi så glimt av en silkeape oppe på toppen av fjellet Gol



Utsikt fra Gol 



Kattedoholderen som var både i Addis og her i Jinka 



Rektoren og noen av barna på skolen

Søndag, 3.oktober 2010 – Besøk hos Banna-stammen

Norsk:

I dag tok Torleif oss med på en tur til Banna-stammen sammen med en annen kirurg, Terje, og tre andre. Vi kjørte en times tid fra Jinka til Key Afer (som betyr rød jord), til kulturhøvdingen av stammen. Der var det megling og diskusjon om det å ha en evangelist boende på området, slik at de kan få undervisning i tro der de bor. Målet er å spre evangeliet til stammer og etiopiske uten å ødelegge kulturen deres. De trenger for eksempel ikke bruke «billige asiatiske stoffer», vestlige klær og kle seg «sømmelig», noe de ofte tror at de må.

Inne i hytta til kulturhøvdingen satt vi på kuskinn og drakk kaffe laget fra kaffebønne-skall (selve bønnene er forbeholdt salg til blant annet Norge). Etterpå var vi med på gudstjeneste i Shaba kirke. Flertallet var barn og unge. Inni den lille betong - og jordkirka var det full stemning med sang og klapping. Etterpå lærte vi forskjellige ord på kroppsdeler og annet av de små barna. Vi føler oss litt populære av og til, det samles raskt en flokk av unger rundt oss. Vi lærte de klappeleker og high five. De syns vi er litt rare, de tar gjerne på håret vårt og ler litt av oss.

English:

Today Torleif took us on a trip to the Banna tribe together with another surgeon, Terje, and three others. We drove for maybe an hour from Jinka to Key Afer (which means red soil) to visit tribe members and their chief of culture. There they discussed the question of having an evangelist living on their territory so they can be taught christianity in the place where they live. The goal is to spread the word of God to tribes and Ethiopians without destroying their culture. For example they shouldn't have to use “cheap asian fabrics”, western clothing or to dress “properly”, like many feel is demanded of them.

Inside of the chief's cabin we were seated on cow skin and drank coffee made of coffee bean skin (the beans are sold to Norway amongst other countries). Afterwards we joined a service in Shaba Church. The majority were children and the little adobe church were filled with song and clapping. After that the children taught us different amharic words for bodyparts, like nose, eyes and ears. We showed them some clapping rhymes and high five. We feel all popular with the children constantly gathering around us. They find us kind of funny, they touch our hair and laugh at us.



Kvinne fra Banna-stammen 



Utenfor kirken i Key Afer. Her lærer barna oss det amhariske ordet for nese.



Fra Addis til Jinka

Norsk:
Vi dro fra Addis med et propellfly på torsdag 30.oktober. Til tross for litt kvalme og elendighet kom vi vel fram til Tourist Hotel i Arba Minch. På flyet traff vi Natsumi, en japansk kvinne, som også var på vei til Jinka. Hun kjente en engelsk kvinne, Karen, som har jobbet i Etiopia i 2 år. Vi møtte begge to igjen på Tourist Hotel, og der avtalte vi å ta bussen sammen til Jinka. For å ta buss måtte vi kjøpe billetter dagen før vi skulle reise, men på grunn av en høytid som nettopp har vært var billettene utsolgt. Derfor stod vi opp klokken 4 på fredag for å bli med på kappløpet om å få plass på en buss. Vi stod i flokk utenfor porten til bussholdeplassen og løp i mørket med sekkene på ryggen mens vi ropte «Jinka! Jinka!». Etter to timer hadde bussen gått og vi en liten gjeng igjen på plassen, deriblant oss to, Karen og Natsumi. Karen fortalte oss at hvis vi var mange nok som sto igjen ville det bli organisert en minibuss, men at vi måtte følge godt med der også for å få plass. Til slutt satt vi 21 stykker, 25 på det meste, i en liten tolvseters-maxitaxi på vei til Jinka. Prisen ble skrudd opp fra 50 til 100 birr. Det ble skrevet ut falske billetter for å komme forbi «traffic-police». Det endte med at sjåføren fikk bot. Men vi kom oss velberget fram etter en svett,lang og opplevelsesrik tur som varte i ca. 7 timer. Det var et stopp i en liten by som heter Konso der alle gikk ut for å spise frokost, der vi fikk smake litt tradisjonell Etiopisk mat – injera med tagabino – en slags stor, syrlig grå pannekake med bønnemos. Etter det kjørte vi lenger og lenger inn i huttiheiti. Fjellene ble større og frodigere, veiene ble mer humpete og klærne på menneskene langs veien ble det mindre av. Barn løp etter bilen og ropte «you you!» og «helo!», som er hilsninger de lærer å si til «ferrengis» eller utlendinger. De ville selge pinne-tannbørster og ba om plastflasker.

I Jinka ble vi tatt godt imot av familien Kiserud og de andre her på tomta til NLM. Etter å ha lagt fra oss bagasjen fikk vi middag og tok en etterlengtet dusj. Så var det stivheks og doktorsisten med Sara, Leah og Mina i hagen. Det bor fire andre ungdommer på gjestehuset – Ida og Vegard fra Norge, og Nikolai og Magnus fra Danmark, som vi har hengt litt med og blitt litt kjent med. De er flink til å fortelle oss om kulturen, alle små detaljer, regler og hva vi kan forvente.

I dag, lørdag, har vi vært på markedet og kjøpt frukt, egg, tomater, avocado og ikke minst en grønn stråkurv til å ha varene i. Torill og Birgitte, noen av de andre misjonærene, viste oss markedet og fungerte litt som tolk og personlig pruter. Vi fikk også risengrynsgrøt hos Torill, som er læreren til Sara og Leah.

OK, mer om ROMMET. Veggene er grønne og bordlampene er røde. Gardinene er blomstrete, og minner oss litt om julegardiner? Vi har vask, speil og myggnett som henger over hver vår seng. Vi har en hylle som allerede er fylt med Martes gewohlkrem für die füsser (føttene er blant annet skitne og mer rød enn noensinne og fylt med myggstikk) og fluortabletter og førstehjelpsskrin og annet.

Det er felles kjøkken, som visstnok skal holdes gyllende rent, og felles bad. Det er katte-dopapir-holder her også!!! Må være en typisk ting tydeligvis!! KULT!

Man må være sparsommelige med vannet. Vannet kommer fra regnvann som samles og noe kommer fra Addis. I stedet for å trekke ned i do tømmer vi oppi rester av vaskevann.

Vi har lært oss noen veldig få ord på amharisk! Egentlig kan man bare si e-shi til alt. Det betyr ok, ja, takk, hei, hade, vær så god osv osv.

Dette kan vi også:

ambossa – løve

tinnish – lite

bakka – nok

bi – spis (til kvinner)

denenesh – hvoran går det? (til kvinner)

amesegenallo – takk

ah ra! - oh!

Wott – den vanligste matretten som består av injera med ulikt tilbehør/saus/kjøtt

salam – hei

Nå skal vi til «det lille huset på prærien»! Et gjestehus lenger inn i Jinka, der vi skal drikke te og spise kake. Senere i kveld skal vi spise pizza med de andre ungdommene. E-SHI!

English:

We left Addis on a propellor air plane Thursday the 30^th of October. Despite a little nausea we made it to Arba Minch and rented a room at Tourist Hotel. On the air plane we met Natsumi, a japanese woman who was also on her way to Jinka. She knew an English woman, Karen, who has been working in Ethiopia for 2 years. We met the both of them at Tourist Hotel, and agreed to take the bus to Jinka together. We were supposed to buy tickets the day before leaving, but due to a recent holiday, the tickets were all sold out. Therefore we had to get up at 4 am on Friday to join the race for remaining seats. We stood in a crowd outside the gates to the bus station, and ran in the dark with our backpacks yelling «Jinka! Jinka?!». Two hours later all the buses had left and we were a small crowd left wanting to go to Jinka, amongst us were Karen and Natsumi. Karen told us that if we were enough people, they would organize another mini-bus, but that we had to pay close attention to capture a seat.

In the end we were 21 people (25 at most) in a small maxi taxi with 12 seats, heading for Jinka. The price was increased from 50 to 100 birr. False tickets were written out to get past the traffic police. The driver ended up getting a fine anyway. But we made it to Jinka after a sweaty, long and exciting journey that lasted for about 7 hours. There was a stop in a little town called Konso, where everybody got out to eat breakfast. We got to try some traditional Ethiopian food – injera with tagabino - a type of large, grey and sour pancake with refried beans. Afterwards we drove further and further into rougher terrain. The mountains grew larger, the roads more rocky and the people more naked. Children along the road ran after the car yelling «You! You!» and «Helo!», which are greetings their parents teach them to say to «ferengis» or foreigners. They wanted to sell little stick-tooth brushes and asked for empty waterbottles.

In Jinka we were recieved warmely by the Kiserud family (who we know from Norway) and the others here on the NLM-property (Norwegian Lutheran Mission). After putting away our luggage we were offered dinner and a longed-for shower. Then we played tag in the garden with Sara, Leah and Mina. There are four other teenagers at the guest house – Ida and Vegard from Norway, and Nikolai and Magnus from Denmark, who we´ve hung out with and gotten to know a little. They´ve been very helpful in telling us about the culture and all the little details and rules and what to expect.

Today, Saturday, we´ve been to the market to buy fruit, eggs, tomatos, avocados and of course a green, straw basket to carry everything in. Torill and Birgitte, two of the other missionaries, showed us around the market and functioned as interpreters and personal bargainers. Torill also asked us over for rice porrige, she is the girl´s teacher.

OK, more about the ROOM. The walls are green and the bedside lamps are red. The curtains are flowered, and remind us a bit of Christmas curtains? We have a sink, a mirror and a mosquito net hanging over each of our beds. We have a shelf already filled with Marte´s foot cream (for her messed up feet), fluoride tablets, a first aid kit and more.

We share a kitchen with the others, which is to be kept shiny and clean. We also all share one bathroom. There is a toilet paper holder shaped like a cat here too!! It is obviously something typical here in Ethiopia? We like it!

We have to be careful not to use too much water. They collect the rain water, and some water is also brought here from Addis. Instead of flushing, we pour buckets of used water into the toilet.

We have learned some very few words in amharic! You can actually just say «e-shi» to everything. It means ok, yes, thanks, bye, your welcome etc.

We also know this:

ambossa – lion

tinnish – little

bakka – enough

bi – eat (for women)

denenesh – how are you? (for women)

amesegenallo – thank you

ah ra! - oh!

wott – the most common dish, consisting of injera with different side dishes

salam – hi (peace)

Now we are going to «the little house on the prairie»! Another guest house a little further away where we will drink tea and eat cake. Later tonight we are going to have pizza with the other teenagers. E-SHI!