What's HOT and what's NOT in Addis

Norsk:

Har du tenkt deg en uke til hovedstaden i Etiopia - Addis Abeba, eller «ny blomst»? Vi forteller deg hva som er HOT og hva som er NOT.

Hvordan kommer man seg rundt i Addis? Et billig alternativ er de hvite og turkise minibussene som koster 1-2 birr per person. Det henger en mann ut av vinduet og roper med nasal stemme hvor bussen går til, så det gjelder bare å spisse ørene og tyde det han sier. Når du har funnet rett buss må du forte deg og presse deg inn , for der er det første mann til mølla. Det kan ta alt fra 2 minutter til 1 time å komme seg fra en plass til en annen, avhengig av om man får plass på en buss eller ikke.

Mat er viktig! Du får brukbar mat i Addis, og det er mange vestlige alternativer for de hjemkjære.

Et tips - før du drar på restaurant, vit hva du skal bestille!!! Etter å ha fått menyen, har du cirka 2 minutter på deg før kelneren er der igjen. Hvis du ber om noen minutter til, vil han/hun garantert ALDRI komme tilbake.

En kafé det kan være verdt å ta turen til er populære «Lime tree» – men ikke bestill crepes eller ginger ice tea. Sistnevnte vil garantert brenne opp halsen din. Er du glad i Starbucks bør du dra til «Kaldi's Coffee» som oversatt betyr «Joke's Coffee», en ganske nøyaktig kopi. Der kan du få frappucino med kremtårn, men ikke bestill sjokoladekake – den smaker ingenting. På toppen av vår liste kom «Family Restaurant». Den har kanskje et litt «cheesy» navn, men til fordel er det cheese på menyen! Den er heller ikke til skam for det meksikanske kjøkken.

En ting du MÅ prøve når du er i Etiopia er macchiato! Det får du tak i på omtrent alle steder, og prisen kan variere fra 3 – 16 birr avhengig av hvor du drar. Det er uansett verdt det – og husk å ha i minst to skjeer sukker i skikkelig etiopisk stil.

Hvis du bestiller brus vil du få spørsmålet «hot or cold?». Romtemperert brus er noe etiopierne ikke sier nei til.

Er du glad i museum, anbefaler vi en tur til «National Museum». Der finner du Lucy, en apekatt som blir sett på som menneskers oldemor. Men du må lete. Vi kan røpe at du finner benrestene hennes helt i nederste etasje, bortest i gangen og inne i en krok i mørket.

Det er også verdt å dra en tur til «Ethnological Museum» som du finner på universitetsområdet i byen. Der får du se en veldig fin utstilling som beskriver ulike stammefolk fra fødsel til død. Men hvis du virkelig er interessert, anbefaler vi på det sterkeste at du heller drar til Jinka og ser det på ekte.

Du kan også dra en tur til Saint Georges Cathedral, og hvis du er heldig får du med deg den store skilpadda som kravler rundt i trappene og de barbeinte tyske turistene.

Er du gira på litt mer action og litt shopping så kan du dra en tur til Mercato, et stort marked som finner sted hver dag. Der kan du gå deg vill i labyrinter av undertøy, sko, fine stoffer og egentlig det meste. Her har du en veldig fin mulighet til å bruke et lekkert pengebelte, noe som garantert vil få deg til å føle deg både trygg og stilig.

Har du forresten dårlig selvtillit? Føler du deg litt shabby? Kom til Addis! Her er det ingen mangel på kommentarer fra forbigående av motsatte kjønn. Eventuelt, dersom du er en stor boble-fan er Addis stedet for deg – med bobler i alle farger og rundt hvert hjørne.

Man unngår ikke en tur innom de to store hotellene eller palassene Hilton og Sheraton, om det er for å ta ut penger (evt. bruke penger), bekrefte flybilletter, bade i basseng eller bare sjekke hva alt oppstyret er rundt disse stedene.

MEN det mest fantastiske og største du kan få med deg i Addis er «The Ethiopian Postal Service»! Omringet av vakter 24/7 og med en beliggenhet sentralt i Addis er dette et sted hvor kameraet blir konfiskert ved inngangen. Hvorfor kan man ikke ta med kamera inn? Selvfølgelig slik at man ikke kan ta bilde av all posten som pakkes inn, stemples, frankeres og sendes av sted. Dette er moderskipet av alle postkontor i Addis, og det er egentlig ikke vits å prøve å sende noe fra de andre kontorene.

Og mens du nå først har kommet deg til postkontoret, kan det jo være fint å sende et hyggelig postkort hjem. LYKKE TIL. De fins ikke.

En annen ting som kan være til underholdningsverdi er at det er stor sjanse for endring i latter. Den forandrer seg mest sannsynlig på grunn av alle meterne over havet Addis er på. Disse høydemeterne er også god mosjon for respirasjonssystemet.

Se også Harry Potter 7 i Addis, det vil ikke være kamp om billettene.

Følg med! Snart blir det nytt fra Antananarivo, Madagaskars hovedstad!

English:

Planning a week in Ethiopia´s capital – Addis Ababa, or «new flower»? We´ll tell you what´s HOT and what´s NOT.

How do you get around in Addis? A cheap alternative would be the white and turquoise mini buses, at 1-2 birr per person. There´s always a man hanging out the window, shouting in a nazal voice to inform where the bus is going. All you have to do is to sharpen your ears and make out what he´s saying. When you have found the right bus, you need to hurry and grab a seat, it´s first find first keep. It can take anything between 2 minutes and an hour to get from one place to another, depending on your ability to get on these mini buses.

Food is important! You can get ok food in Addis, and there are many Western alternatives for those dear to home. A tip: Before you go to a restaurant, know what to order!!! After being handed the menu, you´ve got about two minutes before the waiter comes back. If you ask for a few more minutes to decide, he/she will NEVER come back.

A café worth visiting is the popular «Lime Tree» - but don´t order crepes or ginger ice tea. The latter will burn your throat. If you love Starbucks, you should try «Kaldi´s Coffee» which directly translated means «Joke´s Coffee», and is a quite accurate copy. They have a good frappacino topped with a tower of cream, but don´t order the chocolate cake – it tastes like water. At the top of our list is «Family Restaurant». The name may be cheesy, but they´ve got cheese on the menu! And it doesn´t shame the Mexican cuisine.

One thing you definitely have to try while in Ethiopia is their macchiatos! Available almost everywhere, the price ranges from 3-16 birr, depending on where you go. But it´s worth it no matter what – and remember to add at least two topped teaspoons of sugar like a true Ethiopian.

If you order a soda, they´ll ask you: «hot or cold»? Soda in room temperature is apparently to the liking of some Ethiopians.

Are you fond of museums? If so, we recommend a trip to the “National Museum”. There you can see Lucy, an ape famously known as the grandmother of mankind. But she´s not easy to find. We can reveal that you may find her remains in the bottom floor, down the hall, through a few rooms, and in a dark corner.

It´s also worthwhile to visit the “Ethnological Museum”, which can be found on the university grounds. There you´ll see an interesting exhibition displaying the lives of different tribes from birth till death. But if you´re really interested, we recommend strongly that you travel to Jinka and see it all first hand.

You can also check out Saint Georges Cathedral, and if you´re lucky you´ll see the giant tortoise crawling around the steps, and barefooted, German tourists.

If you´re up for a little excitement and shopping, you can take a trip to “Mercato”, a large, permanent market. You can get lost in labyrinths of underwear, shoes, fabrics and pretty much anything else. This is a great opportunity to wear a fancy money belt, which will make you feel both secure and sexy.

By the way, is your self esteem low? Are you feeling a little shabby? Come to Addis! Here there is no shortage of comments from passers-by of the opposite sex. Also, if you are a fan of VW beetles, Addis is the place for you! You´ll find them around every corner, in a wide variety of colors.

You can´t avoid a trip to the two big hotels or palaces Hilton and Sheraton, if it's only to withdraw money (or spend them), confirm flight tickets, go swimming in a pool or to see what all the fuss is about.

HOWEVER the most fantastic and greatest place there is to see in Addis is without a doubt «The Ethiopian Postal Service»! Surrounded by guards 24/7 and placed in the city´s center, this is a place where your camera gets confiscated at the entrance. You may ask why? The obvious reason is that they can´t have you taking pictures of all the envelopes, stamps and customers! This is the mother ship of all post offices in Addis. There is really no reason to attempt to send anything from any of the other offices.

While you´re at the post office, it might be nice to buy a post card to send home. GOOD LUCK. They don’t exist.

Another thing that may be of some entertainment is that there is a great chance of your laughter changing. Quite probably it´s because Addis is located so high above sea level. This also functions as a work-out for your respiratory system.

Last but not least, see Harry Potter 7 in Addis, there is no fight for tickets.

Stay tuned! Soon there will be news from Antananarivo, the capital of Madagascar!

I minibusstaxi med de danske drenger i framsetet

En av de mange boblene!

Etiopia har kule madrasser

Nyter litt luksus med macchiatio paa ''Kaldi's Coffee''

Slik finner du oss skrivende i hver vaar bok paa kaféer og restauranter

Ved St. George's Cathedral

Jinka Stop Motion Film!

Beklager! På grunn av strengere opphavsregler så blir filmen vår blokkert på youtube, og på grunn av tregt nett får vi ikke lagt den ut direkte på bloggen... Men som noen kanskje har sett på kommentarfeltet så har Magnus Watn kommet med en link som kanskje fungerer - så gå på kommentarer og gå på den siden han har skrevet for å prøve om dere kan se filmen der! Takk til Magnus!

Lake Langano

Norsk:

Klokken kvart på seks mandags morgen den 15.november stod vi opp og forlot ferieplassen i Awasa. Vi visste to ting - at vi skulle til busstasjonen og til Langano. Vi hadde også en avtale med en bajaj-taxi som skulle hente oss og kjøre oss til bussen, men han kom aldri. Vi gikk derfor opp til 'hovedveien' og ganske raskt kom en annen bajaj som kjørte oss.

På bussholdeplassen fikk vi også raskt hjelp til å finne en buss til Zeway, et sted vi hadde blitt fortalt at vi måtte innom for å bytte buss. Det var ikke lange bussturen før vi var framme, men vi rakk å både sovne, høre på egne iPoder og bussens skranglende radio. Vi kjøpte også to kjærleik på staur med tyggi inni av en av de mange selgerne som kommer innom bussen før den drar. I Zeway ble vi 'droppet' av og fikk vite av en flokk som samlet seg rundt oss at vi hadde kjørt forbi Lake Langano på veien dit. Vi satt dermed på med en minibuss, ikke ulik den vi satt på med til Jinka, et stykke tilbake i samme retning som vi kom. Akkurat som sist ble bussen stappet full med 23 stykker fordelt på 10 seter.
Vi visste bare at vi skulle til Lake Langano, men sjåføren ville ha et navn på en lodge eller et hotell, så vi sa 'Savannah hotel' - et navn Ida hadde gitt oss. Ved et skilt der det sto: "SABANA 2,8 km" ble vi droppet av i elleve tiden, og derfra gikk vi bortover en 2,8 km lang grusvei med sekkene våre i håp om at i enden lå et ledig,og ikke alt for dyrt, rom.
Og det fikk vi. Resepsjonisten sa det var bare ett rom igjen og det var akkurat passelig for oss. Vi fikk også svømme i den brune innsjøen, en av de få man kan bade i, og vi har fått sol på den fremdeles ganske hvite huden vår. Spanderbuksa har vært på og vi har unnet oss litt god middag og dessert. Vi har hatt noen deilige feriedager!




English:

At quarter to six in the morning on November 15th we got up and left the resort in Awasa. We knew only two things for certain - We were headed for the bus station, and then for Langano. We had also arranged for a bajaj-taxi to com pick us up, but he never showed, so we walked up to the main road and got hold of a bajaj there.

At the bus station we ended up getting on a bus to Zeway, having been told that we had to tranfer to another bus there. The bus ride wasn´t too long, but we had time to both sleep and listen to our ipods over the noisy bus radio. We also bought two lollipops with a gum center from one of the many salesmen passing through the bus before departure. We were dropped off in Zeway, and quickly learned from the crowd that gathered around us that we had passed Langano on our way to Zeway. So we found our way onto a mini-bus heading back the way we came. The 10 seat mini-bus was typically filled with 23 people.

All we knew was that we were going to Lake Langano, but the driver wanted the name of a lodge or a hotel, so luckily we remembered a name Ida had mentioned, "Savannah Hotel". And so they dropped us off by a sign that read: "SABANA 2.8 km". It was then about 11 am. We carried our backpacks the 2.8 kilometers along a dirt road, hoping we would find an available and inexpensive room.

And lucky us, there was apparently only one vacant room, and it was the smallest and cheapest room they had. Perfect. Lake Langano is one of the only lakes in Ethiopia which is safe to swm in, having tested negative to certain parasites. And so we went swimming quite a bit, and flashed our white skin in the sun. We´ve been loosening our pockets and treating ourselves to some good dinners and desserts. The past few days have in other words been very comfortable.

Awasa

Norsk
Naa er vi i Awasa! Vi kom paa torsdag etter en syv timer lang og humpete busstur fra Arba Minch. Fra Jinka til Arba Minch var vi så heldige at vi fikk sitte paa med Toril og to videregaaende-jenter fra Norge som heter Sigrid og Regine. Vi fikk ogsaa overnatte paa gjestehuset i Arba Minch, og vi fikk vaere med paa krokodille - og flodhestsafari og til slutt spise doro wott (kylling og injera) for foerste gang. Det er den gjeveste wotten. I Jinka maa man bestille paa forhaand til og med.

Den siste dagen i Jinka hadde vi avskjed med laererne paa skolen. De hadde stelt i stand med mat, blomster og tale. Vi satt som to konfirmanter paa enden av et bord med hver vaar blomsterbukett og brus. Iren var ogsaa paa barnehjemmet for aa si ha det. Det var litt vemodig aa si farvel til de vi har vaert i kontakt med naa i over en maaned, både fra jobb og fra området vi har bodd på.

Her i Awasa bor vi paa 'ferieplassen' til NLM. Det er en 'fredelig oase' som ligger ved innsjoen, med svoemmebasseng, store traer og aper som loper rundt. Utenfor er det et fiskemarked og store Maribou storker som staar ved strandkanten og i traerne. Det er denne storken som Freia har i logoen sin.

Awasa er mer by og urbanisert enn det vi er vant til naa. Vi snakker amharisk til folk og de svarer paa engelsk. Gatene er asfalterte og mye er veldig amerikanisert og vestligpreget.
Vi har gaatt en del, men ogsaa tatt mye bajaj - smaa, turkise trehjulte taxier som koster et par birr hver gang. Paa denne maaten har vi faatt sett mye av gatelivet, men pga litt daarlig planlegging saa vet vi ikke om vi har sett alt som er verdt aa se i denne byen. Det er også uansett ikke så mye av det vi kaller "turistattraksjoner". Vi har brukt 'ferieplassen' som nettopp det den er og benyttet muligheten til aa slappe av, sole oss og spise god mat.

I morgen satser vi paa aa faa bussplass til Lake Langano. Ok. Bye.

Det er forresten bare aa kommentere innleggene vaare! Det blir vi veldig glade for. Vi skal vaere flinkere til aa svare!


English:
Right now we are in Awasa! We arrived on Thursday after a seven hour long and bumpy busride from Arba Minch. From Jinka to Arba Minch we were lucky enough to ride in a car with Toril and two Norwegian high school girls named Sigrid and Regine. We were also allowed to stay the night at the guest house in Arba Minch. That same day we were also on a crocodile and hippo safari, and tried doro wott for the first time (chicken and injera). It is the most fancy wott, and in Jinka you have to order it the day before.

On our last day in Jinka we said goodbye to the teachers at the school. They had prepared a meal, flowers and a speech. We were placed as guests of honor at the end of a table, with flowers on either side of us. Iren was also at the orphanage to say goodbye. It was a little sad leaving all the people we have been in contact with for over a month now, both from work and from the compound we stayed at.

Here in Awasa we are staying at NLM's resort. It is a 'peaceful oasis' by the Awasa lake, with a swimmingpool, huge trees and monkeys running around the area. Right outside there is a fish market and large Maribou storks standing by the shore and in the trees.

Awasa is more our definition of a city and urbanised than what we have now become accustomed to. When we speak Amharic people answer in English. The streets are asphalt and a lot of it is very American and Western.
We have been walking around town, but also taking bajajs a lot. Bajajs are small, turquoise, three-wheeled taxis that cost only a few birr each time. In this way we have seen a lot of the street life, but due to poor planning we are unsure of wether we have seen all there is to see here. But there is not much of what we would call "tourist attractions". We have been using our stay at the resort as an opportunity to mostly relax, tan and eat good food.

Tomorrow we are hoping to catch a bus to Lake Langano. Ok. Bye.

Feel free to comment! We would really appreciate it. From now on we will try to make more of an effort to reply!

Avslutning med lærerne på Addis Ketema Primary School



Avslutning på barnehjemmet. Her er noen av barnehjemsbarna, Mina og Irén. Jerin var med som tolk og fotograf.

 

På vei til Arba Minch i bil. Kvinnene bærer tungt.




På krokodillesafari i Arba Minch. Her ser vi bort på en krokodille på ca. 3-4 m og 300 kg



Hip(hop)opotamus!

Krokodillene slappet av i sola eller i vannet med pelikaner rundt seg



Til Sigrid, som likte så godt de to pelikanene : )




Vi fikk med oss solnedgangen før vi kom inn til land




Apene kom nærme oss ved bassengkanten i Awasa og kom unna med kolloposen vår! (type frøsnacks)




I Awasas gater

Ikke mangel på bajaj-taxier i Awasa




Store Maribou storker/ Freia fugler



Mandag, 8.november

Norsk:

På fredag 5.november hadde vi siste dag med undervisning. Disse fire ukene med undervisning for 1.-4.klasse har vært gøy, lærerik, men også slitsom og til tider frustrerende! Vi har fått en del erfaring og kanskje en liten porsjon selvtillit. Vi begynte egentlig undervisningen uten å tenke oss om at vi faktisk sto foran 30-40 mennesker med øynene sine rettet mot oss, noe som vanligvis ville gjort oss en smule nervøse. Men vi kjente ikke den nervøsiteten i det hele tatt. Tror vi konkluderte med at uansett så vil elevene og lærerne forvente at vi skal snakke og gjøre, og ikke stamme og fomle – så hvorfor gjøre det? Og uansett ville nok engelsken vår være til forventningene, om ikke annet.

Vi har hoppet rundt og vist mange ymse ansiktsuttrykk og bevegelser for å få elevene til å forstå ord og øvelser. Vi har sikkert truffet en del falske toner under «head, shoulders, knees and toes». Til tider har vi både blitt ledd av og med.

Noe vi har spurt oss selv om er – har vi gjort noe intrykk på denne skolen? Og har vi egentlig lært elevene noe? Om de ikke har lært red, orange, over, under, look, listen, school eller home, så har de i hvertfall kanskje fått se at det ikke skader å hoppe rundt, å ha det gøy og å kanskje dumme seg ut en smule. Hvis det ikke blir for mye å si det selv, så tror vi at vi i det minste var et lite frisk pust i undervisningen og kanskje et lite høydepunkt når det gjaldt moro under skoledagen. Vi har i hvertfall fått følelsen av at mange elever har hatt det gøy i timene våre. I morgen skal vi ta farvel med lærere og elever, noe som kanskje blir litt småvemodig nå som vi har blitt litt kjent og kommet inn i rutinene, men vi har blitt enige om å utveksle mail-adresser og prøve å holde litt kontakt.

For å fylle inn litt om helga så var vi på pikniktur til Gorgotcha på lørdagen, der vi endelig fikk blottet de hvite magene våre for sola. Vi lagde også heimelaga taco. På søndag solte vi oss mer i hagen med bøker, musikk og hopi og hadde skikkelig sommerstemning. Etterpå dro vi ut og spiste injera, og så videre på en shai bet for å drikke supergod «gløgg-te» i små glass og avokadojuice.

Onsdag denne uken drar vi fra Jinka etter 40 netter på gjestehuset! Vi skal sitte på med Toril til Arba Minch og så skal vi videre til Awasa hvor vi skal bo på «ferieplassen».

Takk til mamma Hilde for pakke i posten med norsk godteri!

English:

Friday the 5^th of November was our last day teaching at the school. These four weeks as teachers for 1^st-4^th grade has been both entertaining and educational, though also a bit tiring and at times frustrating! We have gained a lot of experience and perhaps some more confidence. We started teaching without completely realizing that we were standing in front of 30-40 students staring at us, something that would normally have made us a bit nervous. But it didn't. We think the reason was that we knew the student's and the teacher's expectations of us did not include stuttering and mumbling - so why do so? And if we didn't fill all their expectations, at least our English would.

We have jumped around, showed a lot of funny expressions and made a lot of odd movements to make the students understand words and assignments. We've probably hit a couple of false tones during “head, shoulders, knees and toes”. The students have laughed both with us and at us.

We have been asking ourselves if we have made any impression on this school. Have we really taught the students anything? If it should be that they haven't learned red, orange, over, under, look, listen, school or home, then they have at least learned that it is okay to jump around, have fun and even look foolish. If it´s not too much to say so, we think our teaching has been a welcome and entertaining change to the norm here. We have at least had the feeling that the students have enjoyed our classes. Tomorrow we are saying goodbye to the teachers and students, which is kind of sad now that we have gotten to know them better and become familiar with all the routines. We have agreed to exchange e-mail addresses and try to keep in touch.

To fill you up on our weekend; we were on a picnic on Gorgotcha Mountain on Saturday, where we were finally able to expose our white bellies to sunlight. We also made tacos with homemade tortillas. On Sunday we tanned some more in the garden, enjoying books, music and hopi. Afterwords we went out and ate injera at a local restaurant, then later we went to a shai bet to drink a delicious spiced tea in small glasses and avocado juice.

Wednesday this week we leave Jinka after 40 nights at the guest house! We are going with Toril to Arba Minch, and then we are taking the bus to Awasa, where we will be staying at the Lutheran Mission´s «holiday resort».

Thanks to Marte´s mom for sending us Norwegian candy!!

Piknik med Ida på Gorgotcha!

Onsdag 3.november

Norsk:

Irén ble syk sist fredag (noe som dere vet dessverre gikk utover kjøkkengulvet til Terje Hasselgård) og hun tok kanskje litt vann over hodet da hun ble med på fjelltur til Gorgotcha på lørdagen etter. Planen om å «svette ut syka» funket ikke og søndagen ble tilbragt i sofaen hos Birgitte, som var så snill å låne ut leiligheten sin. Humøret var ganske langt nede da hun ikke kunne være med på tur til Maki den dagen, men Ida gjorde ting mye bedre med sitt selskap, kake og film, og på mandag var heldigvis formen helt fin igjen.

Marte derimot var så heldig at hun fikk være med til Maki, eller «Mursiland». Hun dro med Birgitte, Toril, Zeneit, Genet og to lærere og to elever fra Øygarden ungdomsskole som var på besøk. For å komme inn på mursiterritoriet måtte de vade over en mellomstor elv, og ble våt helt opp til lårene, men det var bare deilig i varmen. De fikk delta i en mursi-gudstjeneste i en enkel kirke sammensatt av tynne staver. Alle satt rundt på jordgulvet og hørte på en mann som talte i midten. Det var ikke råd å forstå så mye av det som ble sagt, men det ble sunget et par sanger med bevegelser som var mistenkelig like noen vi har i Norge. Det var også en mann som ble døpt. De ble med et par av misjonærene i området, Bettina fra Tyskland og Marcy fra California, til et hus i skyggen der de spiste pizza. Etterpå gikk de en liten tur rundt i området og fikk se litt hvordan mursifolket lever. Det største kjennetegnet til stammen er at kvinnene lager hull i ørene og i underleppa som de så utvider slik at de kan ha i store plater av keramikk eller tre som de kaller «debbi». De fjerner også det meste av hår, inkludert øyevipper! Dietten består hovedsakelig av kvernet sorghum (hirse) og mais som de blander med varmt vann og spiser med kokte moringablader. De lagde også popkorn!

Denne uken har vi undervisning for 3. og 4. klasse, og vi har hittil tatt for oss posisjoner og sanser. Irén har vært på barnehjemmet og begynner å få god kontakt med både store og små der. Marte har vært på sykehuset og observert.

Vi kan som mange kanskje vet ikke se bloggen vår her i Etiopia, men vi kan se alle kommentarer og setter stor pris på dem!

English:

Irén got sick last Friday (which unfortunately effected Terje Hasselgård's kitchen floor) and she probably went head over heels hiking to Gorgotcha the next day, Saturday. Her plan to «sweat out the illness» did not work and all of Sunday was spent on Birgitte's couch. She was kind enough to lend out her apartment. Irén was pretty down when she couldn't join a trip to Maki that day, but Ida made things much better with her company, a movie and cake, and on Monday Irén was luckily in good shape again.

Marte was lucky enough to join the trip to Maki, or “Mursi-land”. She went with Birgitte, Toril, Zeneit, Genet and two teachers plus two students from Øygarden middle school. To get to the Mursi territory we had to wade through a river, getting wet up to our thighs, but it was nice in the hot weather. They were allowed to attend a Mursi service in their simple church built of wooden staffs. Everyone sat around on the dirt floor listening to the priest standing in the middle. They couldn´t understand much of what was said, but there were a few songs with movements that were very similar to those we have in Norway. There was also a baptism. Afterwards we joined two missionaries in the area, Bettina from Germany and Marcy from California, for pizza in a house in the shade. Later thay went for a walk through the Mursi area, greeting the people there and learning a bit about their lifestyle. Mursi women pierce their ears and lips and then gradually expand them to hold wooden or ceramic plates called “debbi”. They also remove most of their hair, including eyelashes! Their diet consists mostly of ground sorghum and corn which they mix with hot water and eat with boiled moringa leaves. They also make popcorn!

This week we are teaching 3^rd and 4^th grade in positions and senses. Irén has been at the orphanage and is starting to bond with both children and adults there. Marte has been at the hospital observering.

 

Stråhytter som Mursifolket bor i



Kitchua - mønster som lages på huden




En Mursi-jente



Noen av barnehjemsbarna og en av damene på Hirut's Children Village

Ivrigheten blir veldig stor når kameraet tas fram

Fredag 29.oktober

Norsk:

FALSK ALARM! Irén er ikke en gutt likevel, men en jente.

Kyllingen altså.

Nå har vi flyttet inn på kjøkkenet til Terje Hasselgård. Første natt ble dramatisk med spy på gulvet og mord av et stort, svart uidentifisert flyvende objekt. Vi sover på to madrasser på kjøkkengulvet og tingene våre har vi på vaskerommet og rommet til Ida.

Denne uken har vi laget film! Endelig. Vi gikk ut i skogen og med publikum og sauer rundt oss tok vi bilder som vi har satt sammen til en stopmotion-film. Publikumet var en gruppe barn som til slutt fikk være med å gjøre tilfeldige bevegelser foran kamera. Vi har også tatt filmer på både sykehuset og skolen, og håper vi kan legge det ut her på bloggen etterhvert! Forresten må vi rette en stor takk til Andreas (broren til Marte) som har lagt ut bilder og blogginnlegg for oss!

Sammen med Torleif, barna og tre etiopere Genet, Zeneit og Magdes var vi på fjelltoppen Gorgotcha på tirsdag. Det var et utrolig fint eventyraktig landskap der oppe med åkerlapper, små hytter, maisplanter og fjelltopper rundt.

På torsdag var vi på markedet i Key Afer hvor Marte kjøpte et mancalasett og Irén kjøpte en typisk etiopisk hodestøtte. Familie får forvente at dette blir sendt hjem på et tidspunkt.

Vi hadde også første dataundervisning på torsdag. Egentlig den andre, men den første hadde vi misforstått tidspunktet på så den ble litt halvveis. Lærerne er ivrige på å lære og det er morsomt når de skal skrive på word fra egen fantasi:

«My name is Tirunsh Sisay. I have three children. I like honey f. Abebe going tq home. To moro. I s fr iday.»

Ellers har vi hatt ganske tett skjema denne uken med sykehus, undervisning og barnehjem. På mandag og onsdag var vi begge på sykehuset og hadde engelskundervisning. På tirsdag og torsdag var Marte på sykehuset og Irén på barnehjemmet, og etter det hadde vi dataundervisning for lærerne på skolen.

På grunn av den faste markedsrunden på lørdag har vi fått en litt standard middag som vi lager av de ferske råvarene vi kan kjøpe – i ovnen setter vi potet, tomat, løk, hvitløk, ingefær og grønn chili med olje, salt, pepper, låmi-saft og et krydder som heter berbere (som brukes i etiopisk mat). Denne uken har vi ikke hatt kjøtt til, men det har vi neste uke!

Standarduttrykk: «legge føder, kleder og kød i blød».

Det er jo regntid, men vi har ikke gått til innkjøp av en paraply – for vi har jo regnponchoer! Når det regner er det på med regnponchoen, noe som er kilde til latter fra både vår side og etiopiernes side. Men som regel tømmes veiene for folk ganske raskt når det kommer et regnskyll, og det er kanskje bra ettersom vi er litt av et syn når vi tar ponchoene på.

Vi har begynt å bekrefte som etiopiere. Vi nikker slik som de gjør – de tar hodet litt bakover og hever øyenbrynene. De kan også ha hodet stille og bare heve øyenbrynene som tegn på ja. Vi sier også «ok ok» på samme måte som etiopiere ofte gjør når de snakker engelsk.

Marte synes også det er veldig viktig at vi skriver at hun leder på myggmordstatistikken nå med 22 myggmord. Irén har tapt seg litt med foreløpige 19 myggmord.

PS! Gratulerer med dagen til Mari som ble 24 år på fredag 29.oktober! Hipp hurra! :)

English:

FALSE ALARM! Irén is not a boy, but a girl.

The chicken that is.

We have now moved into Terje Hasselgård's kitchen. We had a dramatic first night with vomit all over the floor and the hunt for a big, black unidentifiable flying object. We are sleeping on two mattresses on the floor and our stuff is put away in the washing room and in Ida's room.

This week we finally made a stop-motion film! We went out in the forest and took pictures with an audience and sheep around us. The audience was a group of children who in the end joined us in front of the camera doing random movements. We have also filmed a little at the hospital and at the school, and we hope we can eventually post some of it here on the blog. Thank you Andreas for posting pictures and blog entries for us!

On Tuesday we hiked to the top of a mountain called Gorgotcha, along with Thorleif, the kids and three ethiopians Genet, Zeneit and Magdes. We were met by a fairytale landscape with grassy patches, corn fields, small huts and mountain tops all around.

On Thursday we were at the market in Key Afer. Marte bought an old mancala set and Irén bought a traditional Ethiopian head rest. Our families can expect this to be sent home at some point. We also held our first computer course on Thursday. Well, actually our second, but due to a few misunderstandings concerning time, we didn´t get much teaching done. The teachers are eager to learn, and had the time of their lives trying out microsoft word for the first time:

«My name is Tirunsh Sisay. I have three children. I like honey f. Abebe going tq home. To moro. I s fr iday.»

Other than that our schedule has been pretty tight this week, spending time at the hospital, school and orphanage. On Monday and Wednesday we were both at the hospital in the morning, and at the school teaching English in the afternoon. On Tuesday and Thursday Marte was at the hospital while Irén was at the orphanage, and later we both held the computer course for the teachers at the elementary school.

As a result of our fondness for the market, we´ve developed a standard dish made up of all the fresh goods we buy there. We mince potatos, tomatos, onions, garlic, ginger and green chili, mix it all with oil, salt, pepper, squeezed lomi, and a spice called berbere (used in Ethiopian food, wot) and then we stick it in the oven. This week we haven´t had any meat, but next week we will!

It´s rainy season here now, but we have not chosen to invest in an umbrella – why buy umbrellas when you have rain ponchos?!! When it rains we put our ponchos on, encouraging laughter from both those passing by and ourselves. But usually the paths empty pretty quickly as soon as it starts coming down, which is perhaps a good thing seeing as we´re quite a sight!

We´ve begun to nod as Ethiopians do. They draw their heads back and raise their eyebrows, but may also use only their eyebrows to say “yes”. We´ve also begun saying “ok ok” in the same way Ethiopians do when they speak English.

Marte thinks it´s very important that we inform you all that she´s in the lead as cold blooded mosquito killer with 23 kills. Irén has fallen behind with a mere 19 kills.

Paa Gorgotcha

Dabbo Kollo! Fast turkamerat

Stammekvinner paa markedet i Key Afer

Oss, den blotte sannhet + to poserende stammemenn i bakgrunnen

regnponcho!

Lørdag, 23.oktober

Norsk:

Denne uken har vi hatt undervisning for 3. og 4. Det viste seg å være litt mer utfordrende, med både eldre elever og lærere som var litt skeptiske i starten. Etter å ha fått justert oss litt etter nivået og laget et opplegg, så synes vi det gikk bra.

Vi hadde som sagt om følelser – happy, sad, angry, suprised, hot, cold, sleepy. Etter å ha lært følelsene og bevegelsene som hører til – cold BRRRR! - så sang vi «head, shoulders, knees and toes» med de forskjellige «sinnsstemningene». Dette var hysterisk morsomt for elevene, som ikke er helt vant til den type undervisning. Samtidig lo vi like mye av dem som de lo av oss. Lærerne måtte også le.

Dagens markedstur endte med to nye par ballerinasko/badesko i gummi!. Marte kjøpte gule og Irén kjøpte røde. Marte kjøpte også et sjal og Irén kjøpte et skjørt. Også kjøpte vi så klart et lass med håpi.

Når det regner blir jordveiene her ganske gjørmete. Slik var det i dag og det resulterte i fotbad/spa for våre «vakre føtter» og nudler. 

Siden sist har vi også hatt «prinsessekveld» med Kiserudjentene. Ida bakte rosa kake til anledningen! Vi har hatt allsang en sen kveld på køgenet, sett film på prosjektor, vært på museum her i Jinka, hatt lariam drømmer og laget bananbrød. Vi har også laget friendship graph og myggmordstatistikk. Irén leder som kaldblodig myggmorder, bare sånn forresten. På friendship grafen går hver person litt opp og ned på grunn av ting som for eksempel «satt igjen oppvasken», «naturlig årsaker», «mobbing», «bakte kake», «lytting av bomelom», «vækning om natten» osv.

Sara har forresten oppkalt to kyllinger etter oss, den som heter Irén er muligens en gutt.

English:

This week we´ve been teaching 3^rd and 4^th grade at the school. It turned out to be a bit more challenging, with older students and skeptical teachers. But after adjusting our program a little to suit their level, it all went pretty well.

We taught them the names of different feelings – happy, sad, surprised, angry, hot, cold, sleepy. Afterward we sang “head, shoulders, knees and toes” acting out the different feelings. The students found this extremely funny, not being used to this kind of learning. But we laughed at them as much as they laughed at us. The teachers couldn´t help laughing either.

Today we went to the market and ended up each buying a pair of plastic flats. Marte bought yellow ones, and Irén bought red ones. Marte also bought a shawl, and Irén bought a skirt. We also loaded up on hopi.  

When it rains here the dirt roads get really muddy and slippery. This was the case today, and resulted in a foot bath and noodles.

Since our last entry we have also had a «princess party» with the Kiserud girls. Ida baked a pink cake for the occasion. We´ve sung songs late at night in the kitchen, watched a movie with a projector, been to the local museum, had weird “lariam-dreams” and baked banana bread. We´ve also made a friendship graph and a “mosquito death rate competition” Irén is currently in first place as coldblooded mosquito killer. People have been moving up and down the friendship graph due to things like “leaving dirty dishes lying around”, “natural causes”, “teasing”, “baking cake” “waking people up” etc.

By the way, Sara has named two chicks after us, the one named Irén is possibly a boy.

Jinka, til venste er "flystripa og til høyre er sykehuset

Markedet

På kjøkkenveggen pryder friendshipgraph og myggmordstatistikk.

daglig kost: 10-20 hopi

Etter en frisørtime i gjestehusets lille plen spør Irén det avgjørende spørsmål: "hvordan føler du deg nå? Læker, ægel eller fed?"

Den ene blokken på Addis Ketema School. Den andre heter Kvam Block og ble sponset av Kvam Skole i Molde.

Operasjonsstua på Jinka Zonal Hospital

En pasient og tre pårørende

Nudler, føder i blød og nye sko!

Mandag, 18.oktober

Norsk:

Siden sist har vi hatt en uke med undervisning for 1. og 2. klasse. Vi har lært elevene fargene red, orange, yellow, green, blue og purple (og sangen som følger med).Vi bruker en metode som vi lærte av danskene, som de igjen har lært på språkskole. Den går ut på at vi først sier ordene, og elevene skal bare lytte og peke på det vi sier – med fargene har vi hatt ark i de forskjellige fargene som vi har brukt til å peke på. Etter det skal vi være stille, peke og elevene skal si det rette ordet/den rette fargen. Målet er å få elevene til å tenke mest mulig selv, og ikke bare repetere det vi sier. På den måten husker de forhåpentligvis bedre, og ikke bare i ett sekund etter vi har sagt noe.

Vi har også lært elevene noen kommandoer – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. Vi har lært de noen dyr: goat, lion, snake, elephant, fish, crocodile. Og så har vi kombinert disse kommandoene, ordene og fargene i ulike øvelser. Vi har også lært de «head, shoulders, knees and toes» - sangen, med bevegelser så klart. Neste gang skal vi begynne med følelser – happy, sad, cold osv. Vi skal også øve på dialog og muntlig samtale.
Vi tror og håper elevene synes det er morsomt! Interessen er der i alle fall, selv om også barn i Afrika kan bli lei av skole, hvis dere tar den ;))

Vi underviser mandag, onsdag og fredag, fra klokka halv 1 til 4. Vi har en 15-20 minutts pause (det er ikke så farlig om den blir strekt i begge lengder) sammen med lærerne. Da drar vi til et «bunna bet», eller kaffehus for lærere. Der får vi bunna, kaffe, og et slags syrlig hvetebrød, ambasha. I pausen prøver vi å bli litt kjent med lærerne til tross for språkbarrieren– de begynner å lære navnene våre nå – Irrran og Marrrta.

På torsdag var Irén på barnehjemmet «Hirut's Children Village» for første gang. Der skal hun hver tirsdag og torsdag, og fungere litt som en førskolelærer. Hun som styrer barnehjemmet ville at barna skal tegne og gjøre noe kreativt, og så blir det kombinert med litt engelsk og kortspill, ballspill og lignende. Barna er kjempe ivrige og så snart de lærte navnet hennes så ropte de «Irén Irén Irén!» slik at hun skulle se et balltriks, en tegning eller høre at de kunne et engelsk ord.

Marte har vært på sykehuset og observert mange forskjellige operasjoner i løpet av den siste uken. Blant dem har det vært fødsel, hudtransplantasjon, blokkert urinvei, behandling av skader fra trafikk - og skuddulykker, krokodillebitt, sterilisering, amputasjon. Mange av tilfellene skjer bare ikke i Norge – og heller ikke det at det er mulig å være med å observere såpass innpå.

Vi må innrømme at ellers blir mange timer om dagen tilbrakt på kjøkkenet på gjestehuset. Etter det har blitt mørkt er det ikke mye å gjøre utendørs, utenom å bli spist av mygg kanskje. Kjøkkenet har derfor blitt et samlingspunkt for mat, samtale, kortspill, kake-bakst og spising, drikking av hjemmelaget lomi-saft (limonade) og spising av masse masse masse hopi (pasjonsfrukt, en favoritt akkurat nå).

Hver lørdag er det marked her i Jinka. Da yrer det med folk i byen, folk som selger og som kjøper. Det selges hopi, lomi, bananer, tomater, løk, poteter, gulrøtter. Man må passe på så man ikke kræsjer i en ku eller blir påkjørt av noen på en lett-motorsykkel. Det går an å kjøpe en levende høne om man vil, krydder, bildekk-sko og t-skjorter det står «Obama» eller «this is my t-shirt» på. Sist lørdag blottet Marte pengebeltet for et tradisjonelt sjal i blått og mørkerødt.

I dag, mandag, var vi først begge to på sykehuset, og så dro vi på et marked i Kako sammen med Toril, Ida, Sara og Leah. Vi kjøpte noen fine armbånd i messing fra bannastammefolk. Enkelt og fint synes vi. Stammefolket har flere rundt håndleddet og også rundt overarmen, og «gull»fargen står veldig godt til den mørke huden. Bannastammekvinner kjennetegnes også med «dreads» i en slags bolleklipp, skjørt av kuskinn og smykker laget av skinn, perler og skjell. Mennene går med «miniskjørt». De har «dreads» og kreativt ørepynt, armbånd og hårpynt laget av blant annet hårspenner, fargerike perler og sikkerhetsnåler. I dag så vi også noen med ørepynt laget av mobilkontantkort! 35 Birr var kontantkortene på.

I Etiopia er det ikke noe som heter intimgrense, eller i hvertfall ikke norsk intimgrense. Når vi går på marked får vi «en hale» etter oss og hvis vi stopper flokker folk seg fort rundt oss. Tett i tett blir vi stående i klynge og du kjenner gjerne en hånd på ryggen eller et brennende blikk i nakken. Med stor interesse følger de med på pruting eller forhandlinger, og mange skal gjerne hjelpe til, ofte for å kanskje få en smule fortjeneste for det. Man kan bli litt sliten av denne flokken, men egentlig er det bare morsomt, sjarmerende på sitt vis, og vi har ikke opplevd at etiopierne er noe annet enn vennlige.

Etter markedet dro vi på skolen og hadde undervisning for 3. og 4.klasse. I skrivende stund sitter vi ute på gjestehuset, spiser dabbo kollo (type brød snacks) og hopi, hører på musikk (bruker creative høytalerne!) og ser litt i Lonely Planet Ethiopia for og så smått begynne å se litt på hva vi skal gjøre i november. Vi klør febrilsk på alle hundre myggstikkene vi har på føttene (og Irén har muligens noen loppebitt...). Etterpå skal vi lage litt pasta med pesto.

Vi avslutter dette blogginnlegget med ett, kanskje en smule internt, spørsmål her fra gjestehuset:

Hvis du skal beskrive deg selv, akkurat nå, med ett ord – hvilket ville du bruke?

- Ækel, lækker eller fed????

English:

Since last time we have had a week teaching 1. and 2. grade. We have taught the students the colors red, orange, yellow, green, blue and purple (and the song). We are using a method that the danish boys at the guest house taught us, which they learned at language school. First we say the words and the students are supposed to only listen and then point at what we said – to teach them the colors we used colored sheets of paper. After that we are silent and the students have to say the right word/name of the color. The goal is to make the students think and not only repeat what we say. In that way they hopefully remember the words and the meaning better, and not only just right after we have said it.

The students have learned some commands – sit, stand, jump, clap, hands up, go to. We have also taught them names of some animals – goat, lion, snake, elephant, fish and crocodile. We have combined the commands, words and colors in different exercises. And we have also sung “head, shoulders, knees and toes”, with the movements of course. Next time we are going to teach the names of feelings – happy, sad, cold etc. Also, we are planning to practice dialog. We think it is important that the students are oral.

We hope the students think our classes are fun! They seem interested, though children in Africa also get sick of school sometimes, if you catch our drift.

We teach Monday, Wednesday and Friday, from half past 12 to 4 in the afternoon. We have a 15-20 minutes long break (it doesn't matter if it is a little longer). During break we go to a “bunna bet” or a coffee house together with the teachers. We get bunna, coffee, and a kind of sour wheat bread called ambasha. Despite the language barrier we are getting to know the teachers a little – they have learned our names – Irrran and Marrrta.

On Thursday Irén was at the orphanage «Hirut's Children Village» for the first time. She is going to be working as a “preschool teacher”. The lady who runs the orphanage wanted the children to draw and do something creative, so that will be combined with English tutoring, fun and games. The children are very eager and as soon as they learned her named they called “Irén Irén Irén!” and wanted her to see a trick, a drawing or to hear that they knew an English word.

Marte has been at the hospital observing many operations during the last week. She has seen childbirth, skin grafts, how to open a blocked urinary tract, treatment of traffic - and gunshot wounds, sterilization, amputation. Many of the situations at Jinka Hospital just don't occur in Norway – nor the opportunity for us to be there and observe.

We have to admit, many hours a day are spent in the guest house kitchen. After dark there is not much to do outside, other than being bitten by mosquitoes. The kitchen has therefore become a place were we eat, talk, play cards, bake and eat cake, drink homemade lomi juice (lemonade) and eat lots and lots and lots of hopi (passion fruit, definitely a favorite at the moment).

Every Saturday is market day in Jinka. The center of the town fills up with people, who are there to sell and buy. There you can buy hopi, lomi, bananas, tomatoes, onion, carrots and the like. You have to watch your step so you don't crash into a cow or get hit by a motorcycle. There are people selling hens (still very much alive), spices, sandals made of car tires and t-shirts that say “Obama” or “this is my t-shirt”. Last Saturday Marte was willing to flash her money belt for a traditional cloth in blue and dark red.

Today, Monday, we were both at the hospital before we went to a market in Kako with Toril, Ida, Sara and Leah. We bought some nice gold metal bracelets from Banna people. Banna is one the many tribes in this area. People from the tribes have lots of these bracelets around their wrists and also on their upper arms. The gold color is a beautiful contrast to their dark skin. The women of the Banna tribe have dreads in a bowl cut fashion. They wear skirts made of cow skin and jewelery made of cow skin, plastic beads and shells. The men wear «mini skirts» and creative earrings and bracelets with colorful beads. They also have dreads or braids, and decorate their hair with hair clips, beads and safety pins. Today we saw a guy with earrings made out of telephone recharging cards. The cards were for 35 Birr.

In Ethiopia there is no comfort zone, atleast not like in Norway. When walking through a market, people follow us, and if we stop they quickly gather around us. We often end up standing in the middle of a crowd and suddenly we´ll feel a hand on our backs or burning stares. With big interest they watch us buy and bargain, and many often they wish to help, so they may get a little something for their trouble. Being surrounded like this can get tiring, but it is actually quite charming in a way. And we have not experienced anything other than kindness form the Ethiopians.

After the market today we went to school and taught 3rd and 4^th grade. As we are writing this we are sitting outside at the guest house, eating dabbo kollo (a type of snacks) and hopi (passion fruit). We are listening to music and reading Lonely Planet Ethiopia – we are thinking about what to do in November. The hundred mosquito bites on our feet are itching like crazy, and Irén has some flee bites perhaps, maybe, she thinks, we are not sure what they are.......... Afterwards we´re going to make pasta with pesto.

We will end this blog entry with a question, or an inside joke, from the guest house here in Jinka:

If you were to describe yourself, right now, with one word – which one would it be?

- Ækel, læker eller fed? (icky, hot or fat?) This is by the way funny/funnier in danish.

Safari i Mago Nasjonalpark

Norsk:

På Lørdag 9.oktober pakket Irén, Marte og Ida mange liter vann, hver vår lakenpose, superundertøy, etiopisk kjeks, kamera og hodelykter – og ble med Torleif og barna på overnattingstur og safari i Mago National Park. Risen vi skulle ha med til middagen glemte vi igjen på komfyren på kjøkkenet.

Det ble en varm tur fra Jinka til Mago. Vi satt alle jentene på taket av landcruisern. Irén og Ida prøvde å ta bilder mens bilen humpet opp og ned. Sara, Leah og Mina ropte og banket på taket når vi så et dyr slik at Torleif kunne stoppe bilen. Etter å ha kjørt rundt i parken på utkikk etter dikkdikk og løver, vendte vi tilbake til leirplassen og gryterett (uten ris).

Det var rundt 35 grader i 5-tiden, noe som var greit utendørs, men som en badstue inne i teltet. Vi svettet oss gjennom natten. Etter å ha vridd oss og vridd oss i forsøk på å sove, i noe vi trodde var flere timer, sjekket Ida klokken. Sjokket ble stort og alle tre stemte i et «BARE halv TOLV?». Vi våknet flere ganger etter dette på grunn av pustevansker, hetetokter og bavianrop fra utenfor teltet. Vi sto opp i halv seks tiden søndag for å kjøre rundt igjen, da det er stor sjanse for å se dyr tidlig på morgenen. Og så gikk turen «hjem» igjen til Jinka.

Dette så vi:

Dikkdikk – en liten antilope som ser ut som en blanding mellom antilope og kanin

Kudu – en slags antilope med mønstret pels

Bavian

Silkeape

Kuantilope
Giraffantilope

Perlehøne

Sandhøne

Ørn

Sivbukk
Skilpadde x 2

Fotspor og avføring etter elefant

Fotspor etter bøffel

Fotspor etter noe som kanskje var leopard eller villhund

Ørkenrose

Mange Akasietrær (noe vi kaller Afrika trær)

Ildfluer

Noen gule, giftige 'tomater'

Noe vi trodde (og håpte) var en løve i det fjerne, men som viste seg å være en busk/en haug med tørre strå

En hårete, hvit edderkopp som kom inn i teltet og bet Ida! Spiderwoman!

Tursangen:
(melodi: jeg gikk en tur på stien..)

Jeg gikk en tur i Mago

og søkte jungelns ro

da hørte jeg fra sletta

en bavian som sa

eeerrrrrjjhhhhhhh (harkelyder som kommer fra halsen, evt. dansk)

KINE!!!!!!!!!! Gratulerer med dagen! Spis mye sjokolade.

Vi bakte brownies i går. ima eat yah, ima eat yah all up.

Takk for sjokoladen vi fikk forresten! Irén glemte igjen sine på flyet :( Men vi delte Marte sine!

Hvor er Willy???? Ikke i Etiopia i hvertfall. Kanskje i Asia. Snakes thur...

English:

On Saturday October 9^th Irén, Marte and Ida set of on a camping/safari trip in Mago National Park with Torleif and the girls, bringing many gallons of water, mosquito repellent, long underwear, Ethiopian crackers, cameras and flashlights. The rice we were supposed to bring for the dinner, was regrettably left behind on the kitchen.

The trip from Jinka to Mago was sweaty and hot. All us girls sat on the roof of the truck. Irén and Ida tried taking photos as the vehicle hopped from side to side. Sara, Leah and Mina yelled out and knocked on the roof of the truck whenever we saw an animal so that Torleif could stop the car. After haven driven around the park looking for «dikkdikk» and lions, we returned to our camp and ate a lovely casserole (with no rice).

It was about 35 degrees Celsius at around 5 in the evening, which was okay outdoors, but inside the tent it was like a sauna. We sweated our way through the night, tossing and turning, gasping for air, as we tried to get some sleep. We all woke up in what we thought was early morning, but were shocked to find that the time was “ONLY half past 11 in the evening!”. We kept waking up throughout the night due to breathing difficulties, hot flashes and shrieking baboons from outside the tent. We got up half past 5 in the morning to scout a little more for animals.

This is what we saw (directly translated):

Dikkdikk – a small antilope which looks like a mixture between an antilope and a rabbit

Kudu – a type of patterned antilope with spiralled horns.

Baboons

Silkmonkey (?)

Cow antilope

Giraffe antilope

Perl hen

Sand hen

Eagle

Turtles

Elephant track and feces (no, sadly we did not see an actual elephant)

Desert rose

Akasie trees

Fireflies

Yellow, poisonous tomatoes

Something we hoped was a lion but turned out to be a bush/heep of dry hay

A hairy, white spider that crawled into the tent and bit Ida! Spiderwoman!



Dikkdikk



silkeape

Vannbukk

Et kleint bilde tidlig på morgenkvisten må til

Mago og akasietre

På flystripa i Jinka

I bilen på vei til Mago! En av de få stundene vi ikke satt på taket.

På toppen av landcruiseren. Bildet lånt av Ida.