What in the World: Onsdag, 15.desember

Norsk:

Når vi skriver dette har vi nettopp spist hver vår nudelsuppe til 2 kr og dyr sjokoladepudding (fra Jumbo super marked) til 15 kr. Suppa ble kjøpt på et bakeri nedi gata fra der vi bor, og det var en god sjanse til å få med maten hjem i de nye potte-matboksene våre! Det er samme type potte som gasserne spiser ris med kassava blader fra når de sitter ute i lunsjpausen sin.

For å komme oss rundt tar vi mye buss, eller taxi-brousse. Minibussene er ganske like de i Etiopia, og en tur koster 1 kr per person. Vi går til nærmeste busstopp og står klar til å springe på en buss som ikke ser alt for fullpakket ut og som går dit vi skal. Når det kommer en gjelder det å hoppe på i fart og henge bakpå en liten stund før du kan presse deg innover i bussen. For å få flest mulig sitteplasser så kan man i midtgangen sitte på en planke som settes mellom setene på hver side. Hvis du sitter i midten slik og personen foran deg går av må du flytte deg framover.

VI HAR FÅTT THAI VISUM! Etter mange vimsete turer til Thai konsulatet fikk vi endelig visumet og det varer til midten av mars og det beste – det var gratis! (hvis man ikke regner med alle bussturene vi tok for å komme oss dit flere dager på rad)

På søndag 12.desember var det Krisimasy på Akany, barnesenteret. Det var et stort måltid for alle barna, ansatte og volontører med masse grønnsaker, ris og kylling. Det var god fersk juice til drikke og fersken og litchi til dessert. Etter mat var det dans og sang fra barna, før det var julegaveutdeling. Alle barna ble ropt opp en og en og ble tatt bilde av med gaven sin foran det blinkende juletreet. Etterpå fløt det over med sko og vesker blant tenåringsjentene. Mens de så på de nye tingene sine dro vi på en lokal pub sammen med de andre volontørene, som vi begynner å bli litt kjent med. Så var det konsert med et populært gassisk band – Princio – og barna var helt i hundre.

Forrige mandag var vi i et lite lekehus “le Petit Maison” med barna vi har aktiviteter med på Akany. Der var det lek, tegning og lesing. Såklart også et høyt støynivå, litt dramatikk, ramp og kos. Vi har lært oss (nesten) alle navnene og har lært å kjenne de forskjellige personlighetene og karakterene.

I engelskundervisningen har vi hatt julekortverksted og jentene har lært engelske julehilsener. Vi har også bakt lussekatter! På grunn av mangel på safran ble det mer bolledeig, men det ble ganske godt likevel og jentene lærte noen ord for ingredienser og kjøkkenutstyr.

Ellers: Det lyner og regner på kvelden. Vi har endelig fått tak i Lonely Planet Madagascar dog fra 2001 (følge selgeren har det vært “no change in Madagascar!” på ti år, men vi fikk den til gjengjeld billig). Vi begynner å bli rutinerte prutere. Alle stirrer på oss og vi hører “pssst” fra folk som prøver å få oppmerksomheten vår. Folk hilser på oss med “bonjour” og kaller oss “vaza” (utlending). Det er mye ærender i byen med visum, postkontor, innkjøp osv. Vi så en parade i byen som feiring av den fjerde republikken og det var som borgertoget på 17.mai (bare inkludert bevæpnet militær og politi).

English:

We have just eaten local noodle soup for about 75 cents and chocolate pudding from a supermarket for about 3 dollars. The soup was bought for take away at a bakery down the street from where we live, and was a great opportunity to try out our new Malagasy lunch boxes, pots with plastic lids. Every day we see locals sitting around eating rice and cassava leaves out of these pots.

A lot of our time is spent on the minibuses, or taxi-brousses. They are similar to the ones in Ethiopia, and cost about 20 cents per person. We find the nearest bus stop and get ready to jump onto a bus headed for wherever we´re going and which isn´t full. Sometimes they don´t really stop and you have to run and jump on while it´s moving, and hang onto the back of the bus until you manage to squeeze yourself in. To make as many seats as possible, they place these boards between the outer seats, filling up the midway. When someone gets up from a midway-seat, everyone else has to move forward.

We´ve got our Thai visas! After many whimsy trips to the Thai consulate, we got a visa which is valid until the middle of March. And the best part – it was free! (Unless you count all the bus rides it took us to obtain them.)

Sunday, December 12^th, we celebrated “Krisimasy” at Akany, the children´s center. There was a large meal for all the children, employees and volunteers with vegetables, rice and chicken. We were also served fresh juice, and the dessert was lychee and peaches. Afterwards the kids entertained us with singing and dancing, and then they all received their Christmas presents. Their names were called out one by one and they were photographed with their gifts in front of the glittering Christmas tree. Soon the tables and chairs where littered with new shoes and handbags and toys. While the kids were all checking out their new things, we joined the rest of the volunteers at a local pub, and got to know them a little better. Lastly there was a surprise concert with a popular Malagasy artist, Princio. The kids went crazy.

Last Monday we visited the little playhouse, “Le petite maison”, with the children at Akany, and just hung out, played with them and read to them. It got pretty noisy, there was some drama, and some mischief and some cuddling. We´ve learned most of their names by now, and we´ve gotten to know their various personalities better.

With the English class we’ve had Christmas card workshop and the girls have learned some English Christmas greetings. We also baked some Norwegian Christmas buns called Lussekatter and the girls learned the names of ingredients and some kitchen supplies.

What else? There´s a lot of lightning and rain every night. We have FINALLY got hold of Lonely Planet Madagascar, though from 2001 (according to the salesman, there has been “no change in Madagascar!” in 10 years…). We´ve gotten pretty good at haggling by now. People are always staring at us, and we hear “psssssst” from people trying to get our attention. They greet us with “bonjour!” and call us “vaza” (foreigner). We have had a lot of errands in town with the visas, mailing things, and buying stuff we need. We were lucky enough to see a parade in celebration of Madagascar entering their 4^th republic, with dancers, decorated trucks, costumes and armed guards.