Chang chang chang chang chang

Khon Kaen

Norsk:

Nå som Kine har kommet har vi en freak in tha gang. Hun skaper drama, men holder seg selv utenfor. Quote Kine: "Jeg driver å ser sånne rare ting i hodet".  Med det selvskapte kallenavnet "musketeerina" spankulerer hun rundt og sier "I'm so hot når jeg er working it". Sjekk bloggen hennes: kineoren.blogg.no !

Men ja, de siste dagene har vi vært i en by i nordøst-Thailand, Khon Kaen, og testet ut universitetslivet. Vi har hengt med Palm og vennene hans, og det har vært en god avslappet stemning. Palm har cruiset oss rundt i bilen, plukket opp vennene sine på veien og tatt oss med på diverse ting. Vi har fått testet utelivet, spist mye god thaimat, syklet på tremanns-sykkel, besøkt templer, vært på markeder, lært oss litt thai (inkludert en thailandsk barnesang om en elefant), sett et japansk skuespill og ellers fått et lite innblikk i dagliglivet og kulturen for thailendere på vår alder.

English:

The last couple of days we have been in a town in North Eastern Thailand, Khon Kaen, and tried out the university life. We have been hanging around with Palm and his friends, and the mood has been very relaxed. Palm has been driving us around, picking up his friends along the way and taking us to see different things. We have experienced some of the night life, eaten lots of good thai food, biked on a tandem-bike, visited temples, been to markets, learned a few words in thai (including a children's song about an elephant), seen a japanese play and other than that we have got to see a bit of the daily life and teen culture here.

Palm!



Piknik ved Ubolratana Dam / Picknic at Ubolratana Dam

Tom Yum

Irén, Pim, Champ, Marte, Palm, Poi og Kine



Nøyt Chang øl og sjømat ute på bambusstilas ved demningen / Enjoying Chang beer and sea food out on bamboo platforms by the dam

Snackser på litt gresshoppe / Snacking on grasshoppers

Tandemsykkel! / Tandem bike!

There will be snacks.

Norsk:

De siste dagene i Tana ble brukt til å pakke, shoppe litt og si farvel til alle bekjente. Vi kjøpte kake til engelskklassen, gav dem noen bilder vi fikk fremkalt og viste dem film fra en kveld vi danset gassisk dans sammen. Hoby, den ene sylæreren sydde skjørt til oss i avskjedsgave! Vi spiste også en siste middag med kontaktfamilien. Til flyplassen fikk vi eskorte av hele engelskklassen og det ble nesten et rørende farvel med hele gjengen. “And that is the end.” som mannen i kontaktfamilien vår sa.

Nå er vi i Thailand, og to har blitt til tre! Kine Øren har kommet fra kalde Norge for å joine oss i Sør-øst Asia i seks uker før hun reiser videre til Australia. Og hun har med seg alt som kan tenkes av lure reiseartikler, fra innbruddsalarm til reisekortstokk til en flunkende ny tube “travel wash”. Hun er med andre ord, beredt. Sitat Kine: “Dere ler nå, men bare vent!” Kine hadde også med seg melkesjokolade og en pose godt & blandet, så hun kjøpte seg lett inn i gjengen.

Vi ankom Bangkok tidlig om morgenen den 25., og har siden den tid rukket å nyte litt av det Bangkok har å by på. Har fråtset i vannmelon shakes og stekte nudler fra gata, bodd på rom til 20 kr natta, tatt elvebåten og skytrain, vært såvidt innom et tempel, vært på kino, smakt på singha øl og shoppet bittelitt. For oss som kommer fra Afrika virker alt så rent og moderne og vidunderlig effektivt! Og så er det deilig å ikke være hovedattraksjonen når vi går nedover gata.

Nå sitter vi på den mest fantastiske bussen noensinne med massasjestoler, do, teppe, tv og flymat, alt til 80 kr. Vi er på vei til byen Khon Kaen for å besøke Palm, som var utvekslingsstudent i Molde for to år siden.

English:

Our last days in Tana were spent packing, shopping and saying good-bye to everyone. We bought a cake for our English class, gave them some pictures we had developed and showed them videos we had taken a night they taught us some Malagasy dancing. Hoby, one of the sewing teachers, made us each a skirt as a farewell gift! We also shared a last meal with our contact family. The English class joined us at the airport to say good bye, and the whole thing was quite touching. “And that is the end”, as the dad in our contact family said.

Now we are in Thailand, and two has become three! Kine Øren has come from freezing Norway to join us in South-East Asia for the next six weeks before traveling to Australia. And she has brought with her everything one could imagine of clever travel gadgets, amongst them a burglar alarm, miniature playing cards and a brand new tube of “travel wash”.  She is in other words, prepared. Quote Kine: “Your`re laughing now, but just you wait!” Kine also brought Norwegian chocolate, so she easily bought her way into the gang.

We arrived in Bangkok early in the morning of the 25^th. Since then we have had enough time to enjoy a little of what the city has to offer. We`ve gorged ourselves in watermelon shakes and street food, stayed in a room for about 4 dollars per night, taken the riverboat and the sky train, swung by a temple, been to the movie theater, tasted singha beer and shopped just a little. For us arriving from Africa, everything seems so clean and modern and wonderfully efficient! And it`s nice not being the main attraction when walking along the streets.

Right now we are traveling in the most amazing bus ever, with massage chairs, a decent restroom, blankets, tvs and air plane food, all for about 16 dollars. We`re headed for Khon Kaen to visit a guy named Palm, who was an exchange student in Molde two years ago.

Photoshoot med engelskklassen / Photoshoot with the English class

Avslutning med kake! / Good-bye party with cake!

En av mange middager sammen med jentegjengen / One of many dinners with the girls

Middag med "kontaktfamilien" / Dinner with our contact family

En restauranteier vi alltid vinket til på gata / A restaurant owner we always waved to on the street

Dama vi kjøpte pasjonsfruktjuice av / The passion fruit juice lady

På flyplassen / At the airport

BOOM! Vi har forflyttet oss til Thailand og to har blitt til tre! / We're in Thailand and two has become three!

Fra de siste dagene i Tana

ser film i ekstrarommet / watching a movie in our spare room

Lagde masker paa Akany. / Made masks at Akany.

Utsikt fra tomta. / View from where we live.

Maling paa taket. / Painting on a rooftop.

Strikking paa döveskolen. / Knitting at the school for the deaf.

Masker paa döveskolen. / Masks at the school for the deaf.

Elever ved ILOFAV. / Students at ILOFAV.

Engelsk time. / English lesson.

Middag paa Akany. / Dinner at Akany.

Nordmann nummer 3, Fredrik. / The third Norwegian, Fredrik.

ABC paa Addis Ketema School i Jinka, Etiopia

Typical Gasy

- Mora mora tid. Alt går i sakte fart. Gassere tar som regel livet med ro. Dette var litt irriterende for oss nordmenn som er vant til at alt skal være raskt og effektivt, men etter hvert ble vi vant til det og begynte å sette pris på det.

-  Gassere bruker fremdeles sola for å bestemme tiden, i tillegg til klokka. Hvis man kommer for sent kan man bare skylde på at man så tiden på sola. Og gassere kommer ofte for sent.
(dette gjelder også i Etiopia)

- Pssssst. Pssssst. Wooo-oo. For å få hverandres og vår oppmerksomhet bruker gasserne disse lydene.

- Ris er det mye av på Madagaskar og gassere spiser ris til alle måltider. Ris er hovedretten og det de spiser seg mette på, tilbehøret varierer og er i mindre mengde. Quote ymse folk: “Rice, rice, rice. All Malagasy people eat is rice!”. Likevel blir de aldri lei av det.
(I Etiopia gjelder dette med injera. Men etiopieres øyne lyser enda mer opp når de spiser det)

- Alle bruker flipflops, til og med noen politimenn.

- Av gammel tradisjon skal man håndhilse andre med slapt håndtrykk uten å se dem i øynene. Dette er fordi det regnes som intim kontakt som skal være forbeholdt en eventuell ektefelle.

- Er du hvit er du en vaza, en utlending. Er du hvit er du også til stor underholdning. Hvor enn du går hører du “bla bla bla vaza, bla bla vaza” etterfulgt av latter. Eventuelt hvisker de “Bonjour vaza” i øret ditt når du passerer.
(I Etiopia er du ferengi, utlending. Og i Jinka roper de det høyt etter deg.)

- Menn som jobber på taxibussene har utrolige nasale stemmer, eventuelt robotstemmer eller andestemmer. Vi er klar over at de gjør til stemmen slik at den skal høres godt, men de høres ut som sauene i Jinka, dessuten tror vi noen av mennene har fått denne stemmen permanent.

-THB reklame, Three Horses Beer, overalt. Hus, biler, t-skjorter og masse annet i rødt med tre hvite hestehoder på.

-Bærer ting på hodet. Det kan være alt fra et lass med bananer til en gucci-veske.

- Gassere er flinke med håndverk. Spesielt typisk er de flettete solhattene og kurvene.

- Kontraster med moderne mobiltelefoner og gamle hjulvogner eller blikkskur.

-Det finnes typisk gassisk overtro.  Man skal ikke spise rompa til kyllingen, den er forbeholdt den eldste i familien. Gravide skal ikke sitte på en dørstokk osv.

- Viktig med forfedre – familien begraves sammen i et gravkammer. Avdød familie skal ombindes i et spesielt stoff hvert syvende år, i mens man forteller om hva som har skjedd i løpet av disse årene.

- Gassere sier alltid prisen i Franc, så man må spørre om prisen i Ariary som er den faktiske valutaen som brukes. Prisen i Franc er 5 ganger prisen i Ariary, så uten å si valutaen de bruker så prøver de å lure deg til en høyere pris.

- Et syngende folk. Gassere synger overalt og med den stemmen de har. Vi får daglige operakonserter fra vaktene på området der vi bor.

- Gassere kutter vokalendinger i ord, men når de sier vokalene drar de dem gjerne ut.

Torsdag 13.januar

Norsk:
Sist helg avsluttet vi juleferien med en tur til byen Antsirabe, en fire timers busstur fra Antananarivo. Der ruslet vi rundt i byen og rundt innsjoen, besoekte det store Abotsy markedet og spanderte paa oss en oljemassasje. Vi proevde ogsaa de kjente pousse-poussene, som er en slags baare som trekkes av menn som proever aa tjene til livets opphold. De er som oftest roede og har paamalt navn og nummerskilt. Naar du gaar i byen hoerer du "pousse! pousse!" fraa ivrige 'sjaafoerer' som vil ta deg dit du vil for 3-5 kr.

Paa mandag begynte vi med program og undervisning igjen. Engelskklassen har blitt helt ny, saa naa underviser vi en gjeng jenter som bor paa omraadet vi bor paa. Vi skal spise middag med dem hver dag framover, noe som gir fordeler baade sosialt, for pengbokji og for giddalausheten naar det kommer til aa lage middag.

Mandag og fredag skal vi vaere paa Akany slik som foer og gjoere ulike aktiviteter med barna. I helga skal vi overnatte der og henge med noen av de andre volontoerene, noe vi tror blir bra.


Torsdager blir det Aka.ma, senteret for doeve. Der er vi med i en klasse som holder paa med strikking og en klasse yngre elever hvor vi gjoer forskjellig haandarbeid. I dag lagde vi masker!


Det er under to uker igjen av oppholdet paa Madagaskar og vi kjenner oss nesten ikke klare til aa dra herfra! Tiden har gaatt utrolig fort. Samtidig begynner vi aa glede oss til Thailand, Asia og nye opplevelser!



English:
Last weekend we ended our Christmas break with a short trip to Antsirabe, a town about four hours away from Antananarivo by bus. We spent the time there strolling through town and around the lake, visiting the large Abotsy market and treating ourselves to an oil massage. We also tried the pousse-pousse or rickshaw, which is typical for Antsirabe. Most of them are red with painted names and numbers on the back. Walking through Antsirabe you'll hear the 'drivers' yelling "pousse-pousse!" all around you, wanting to give you a lift for 50 cents to a dollar.

On Monday our program started up again and held our first English lessons in the new year. But to our surprise, the whole class was replaced by a new one! We are now teaching a group of young women living on the same area as us. We're having dinner with them every day from now on, which is good for being social, saving money and getting out of having to cook dinner.

Mondays and Fridays will be spent at the children's center Akany Avoko as before, organizing activities for the kids. This weekend we will be sleeping over there and hanging out with the other volunteers.

Thursdays we'll be at Akama, school for the deaf. There we are doing knitting with one class, and different crafts with another younger class. Today we made masks!

There are less than two weeks left of our stay here in Madagascar, and we're not ready to leave yet! Time has gone by extremely quickly. But we are also looking forward to Thailand, Asia and new adventures!

the gasy way

Onsdag, 5.januar

Norsk:

GOD NYTT ÅR!

Litt om julefeiringen 2010. Julaften ble feiret med en gjeng andre volontører på Akany Avoko, barnesenteret. Vi var 12 på det meste og av 5 nasjonaliteter - tyskere, briter, en polakk, en amerikaner og oss nordmenn. Alle bidro med mat som resulterte i et stort bord med mange forskjellige retter, nesten koldtbordaktig. Vi hadde med den siste halvfabrikataposen fra Norge som var grønn ertestuing og en skål gelé. Noe av det fine med kvelden var at det ikke var forsøk på å etterligne de forskjellige juletradisjonene. Det var rett og slett bare god mat, kule folk og interessante samtaler. Alle var i godt humør og det var det som gav julestemningen.

Men, en trist nyhet. Rainbowsene (sandalene) til Marte forsvant på julaften. Teorien er at noen har tatt feil sko i mørket, men mysteriet er enda ikke løst.

Som julegave fikk vi de ferdigsydde kjolene våre og de ble brukt på lunsj første juledag hos kontaktfamilien. Det ble i kjent gassisk stil servert ris og kylling.

Tredje juledag pakka vi sekken og dro på ferie til øya Nosy Be i nord! Å komme seg dit var ganske dritt, men det var verdt det. Man kan nesten si at det finnes to måter å reise på. Enten vazamåten (utlendingmåten) eller gasymåten (den gassiske måten). Vazamåten går raskt men er alt for dyr. Derfor valgte vi så klart den billigste måten å reise på og det betydde en 24 timers reise med 18 timer tilbrakt i en liten minibuss, 2 timer i båt og resten venting. Favorittuttrykket til alle gassere er “mora mora”, som betyr saaakte. Dette er selve tankemåten, levemåten og det gir utslag på alt.

Den billige bussturen ble utjevnet ved å dra til den kanskje dyreste plassen på Madagaskar og den med flest turister. Til gjengjeld er det likevel billige priser, det er få folk (i hvert fall når vi var der) og du finner mange hvite strender med azurblått hav. Vi hadde ofte strendene nesten helt for oss selv.

Dagene ble brukt til å sole oss, bade i det varme vannet og vi unnet oss noen gode måltider. Den 31.desember ble vi med på båttur til to mindre øyer, Nosy Komba og Tanikely. Der fikk vi se og holde forskjellige dyr, blant annet lemurer. Vi fikk også snorkle i korallrevet sammen med tropiske fisker og en kul sjøskilpadde. Fin opplevelse!

På nyttårsaften vimset vi først litt rundt før vi endte litt tilfeldig opp på en gasybar klokken tolv hvor vi danset gassisk dans og sa “Bonne Annee!”. Det var også tiden for å ta et glass rom, siden Madagaskar er romland. Etterpå tok vi årets første bad i Indiahavet. Vi gikk barbeinte hele kvelden.

Så tok vi turen tilbake til Tana, noe som tok 30 timer denne gangen. Vi satt på hver vår planke og pute, uten ryggstøtte. Bilen punkterte to ganger i løpet av natta og vi lå oss langflate midt i veien mens vi ventet på å dra videre, glade for å få strekt ut ryggene våre. Resultat av turen var hovne føtter og stiv nakke. Men det går greit, for vi har i hvert fall blitt brune og det er digg. Neida, eller jo.

English:

HAPPY NEW YEAR! 

                                                                                 

A bit about our Christmas celebration 2010. Christmas Eve was spent with a group of other volunteers at Akany Avoko, the children’s center. We were 12 people at the most and of 5 separate nationalities – Germans, Brits, a Polack, an American and us two Norwegians. We had a potluck and the table was covered with different dishes. We brought our last packet of pea stew from Norway and also a bowl of jellow. One of the nice things about the evening was that there was no attempt to recreate the Christmas we are used to in Norway. It was just good food, cool people and interesting conversation. Everyone was in a good mood and that’s what gave us the feeling of Christmas.

But we have some sad news. Marte’s rainbows (sandals) disappeared on Christmas Eve. Our theory is that someone took the wrong shoes in the dark, but the mystery is not yet solved.

For Christmas we received the finished dresses and wore them to lunch on Christmas Day with our contact family. They served rice and chicken, typical Malagasy food.

The 27^th we packed our bags and went on vacation to the island Nosy Be up North. To get there was pretty horrible, but it was worth it. You can almost say that there is two ways to travel here. Either the vaza way (for foreigners) or the gasy way (for Malagasy people). The vaza way is quicker but really expensive. So we chose the cheapest way to travel, which meant 24 hours travel time where 18 were spent in a minibus, 2 in a boat and the rest waiting. The favorite expression amongst the gasy people is “mora mora” which means slooowly. This is their way of living.

The cheap bus ride was evened out by going to the possibly most expensive and touristic place in Madagascar. However the prices are still relatively cheap, there are few people (at least when we were there) and you can find lots of white beaches with clear blue water. We often had the beaches almost completely to ourselves.

The days were spent lying in the sun, swimming in the warm water, and we also treated ourselves to some good meals. The 31^st we joined a boat ride to two smaller islands, Nosy Komba and Tanikely. There we got to see and hold several different animals, amongst them lemurs. We also went snorkeling in the coral reaf amongst the tropical fish and a cool sea turtle. It was amazing.

On New Year’s Eve we wandered around a bit before ending up in a Malagasy bar at midnight, where we danced Malagasy dance and said “Bonne Annee!”. We also had a glass of rhum each, after all Madagascar is rhum country. Later we took the first swim of 2011 in the Indian Ocean. We spent the whole evening barefoot.

Then we took the trip back to Tana, which took 30 hours this time. We each received a plank and a pillow to sit on, without any support for our backs. The car ran a flat tire twice during the night and while we waited for them to switch tires we lay flat on the road, happy to stretch out our backs. The trip resulted in swollen feet and stiff necks. But it’s ok ‘cause we got a tan. No, just kidding. Or, well.

Fra julaften / Christmas Eve

Nosy Be!

Stranda i Ambotaloaka, rett nedenfor hotellet / The beach in Ambotaloaka, right outside our hotel

Ingen kniv - da skreller man en ananas for haand! / We had no knife, so we just peeled the pineapple by hand!

Paa en liten strand helt for oss selv / On small beach we had all to ourselves

Lemurer eller Maki paa oya Nosy Komba / Lemurs or Maki at the island Nosy Komba

Lekkert ansiktutrykk mens en kameleon kravler oppover armen / Nice face expression as a chameleon crawls up Irén's arm

Hvor vi snorklet paa oya Tanikely / This is where we went snorkeling by the island Tanikely

Nyttaarsaften! / New Year's Eve!

Gassiske hjem paa landet utenfor byene. Tatt ut av minibussen paa vei tilbake til Tana. / Malagasy homes in the countryside. Picture taken out of the bus window.

Gassere med tradisjonelle sjal og ansiktmaling. Tatt ut av vinduet paa vei tilbake til Tana. / Malagasy people with traditional shawls and face paint. Taken out of the bus window.

En gassisk kvinne med typisk sjal, solhatt og fletter i haaret. / Malagasy woman with the typical shawl, sun hat and braided hair.

Trangt og klamt i minibussen paa vei tilbake til Tana! Her er aarsaken til nakkeproblemene... / Crammed and clammy bus ride back to Tana! Here is the cause of all our neck problems..